Erik Waatland

Redaktører kritiserer politiet for manglende åpenhet: – Det er alvorlig

– Påtalemyndigheten inntar en rolle de ikke skal ha i et demokrati, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Even Hye T. Barka

Endre Simonsen

Publisert 11.09.2020 - 11:38

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tirsdag denne uken sendte Norsk Redaktørforening et brev til Riksadvokaten og politidirektør Benedicte Bjørnland for å be om et møte.

Grunnen er at redaktørforeningen reagerer på at flere av deres medlemmer opplever at politiet nekter dem innsyn i avdødes navn i forbindelse med drapssaker.

Dette har ikke vært tilfelle for norske kriminaljournalister tidligere. I brevet som er sendt, vises det til en uttalelse fra Justisdepartementet fra 1981.

Der presiserer departementet at navn på avdøde i allminnelighet ikke er unntatt offentlighet, så lenge de pårørende er underrettet.

– Viktig for en lokalavis

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, er kritisk til utviklingen.

– Det er veldig alvorlig, fordi påtalemyndigheten inntar en rolle de ikke skal ha i et demokrati. Dette er ikke deres rolle å vurdere. Hva blir da det neste de skal vurdere, sier Jensen retorisk til Medier24.

Han mener det må gjøres klart at politiet bare kan nekte å gi ut denne informasjonen ved spesielle tilfeller.

– Påtalemyndighetens vurdering må avgrenses så tydelig som mulig, slik at de kun får to grunner til å holde tilbake et navn på en forulykket. Enten må det være fordi de pårørende ikke er varslet, eller av hensyn til en etterforskning.

Jensen får også støtte av Fredriksstad Blads innholdsredaktør, Jon Jacobsen.

– I forbindelse med saker av alvorlig karakter, som har stor allmenn nyhetsinteresse, mener vi det er viktig for en lokalavis å ha informasjon som er mest mulig korrekt og utfyllende, sier han til Medier24 før han legger til:

– Vi vil gjerne derfor kunne ha med navnet på drapsofferet i våre saker.

Hindrer unødvendig ryktespredning

Reidun Kjelling Nybø og Arne Jensen i Norsk Redaktørforening reagerer på politiets manglende åpenhet.

Han mener at denne identifiseringen vil være med på å hindre unødvendig ryktespredning og faren for at feil navn på avdøde sprer seg.

Samtidig minner Jacobsen om at disse opplysningene ikke er underlagt noen taushetskriterier.

– Det vil alltid bli meldt inn i offentlige registre, så her blir jobben bare gjort vanskeligere for mediene, sier han.

– Men om en familie ikke ønsker å navngi en avdød, hvorfor skal man ikke respektere det?

– Jeg mener i utgangspunktet at det må være mediene selv som gjør vurderingene rundt hva som er vesentlig informasjon i forbindelse med et drap, som er blant den mest alvorlige kriminaliteten som begås i samfunnet, svarer Jacobsen.

Og legger til:

– Å få lov til å viderebringe navnet på offeret, er en vesentlig del av krimjournalistikken i Norge, og har lange tradisjoner.

Politidirektoratet er gjort kjent med kritikken, men har foreløpig ikke gitt noen kommentar til Medier24.