Når det skjer en krise eller hendelse i lokalsamfunnene og journalister blir kalt ut til å bistå som sivilister, så kan det skape utfordringer for bemanningssituasjonen i avisene.
– Katastrofalt
Sivilforsvaret er postert ved fjellet Mannen. Illustrasjonsfoto.Skolt, Henrik
Redaksjonene blir tappet for viktig kompetanse under kritiske nyhetshendelser, mener redaktør Jan Inge Fardal i Sogn Avis. Han er også leder for Vestafjeldske redaktørforening.
– Det er virkelig et problem for enkelte aviser som opplever at opp mot halve redaksjonen blir kalt ut når det skjer en ulykke eller andre store ting. Et annet aspekt er jo at de ikke kan dekke hendelsen som journalist når de er i Sivilforsvarets tjeneste, for da har de taushetsplikt, sier han til Medier24 og fortsetter:
– Med andre ord kan de ikke bruke noe av det de opplever eller gjør i den situasjonen fra siviltjenesten som journalist etterpå. For en liten avis er dette katastrofalt, sier Fardal oppgitt.
I 2015 meldte Medier24 at om redaktørene Svend Arne Vee og Erling Wåge, fra Firdaposten og Fjordenes Tidende. De opplevde store problemer med at journalistene ble kalt ut.
– Lokale medier har en viktig rolle i lokale kriser, større ulykker eller ukontrollerte situasjoner. Da er informasjonsbehovet blant folk stort, og vi har et viktig samfunnsoppdrag. Ofte må vi styrke redaksjonen med flere folk, sa Wåge da.
Kritisk for mange lokalaviser
I 2015 meldte redaktørforeningen sin bekymring til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), men fikk ikke svar.
Året etter sendte NR, NJ, NP, MBL, Fagpressen, og LLA et samlet brev til daværende justisminister Anders Anundsen.
Redaktør i Firdaposten, Svend-Arne Vee (t.v.), og redaktør i Fjordenes Tidende, Erling Wåge, ser det som et stort problem at flere av deres journalister må jobbe for Sivilforsvaret når det skjer kriser og ukontrollerte hendelser.David E. Antonsen
Der la de vekt på at et fritak fra sivilforsvarstjeneste for journalister vil være kritisk for mange lokalaviser, og at små redaksjoners muligheter til å utøve samfunnsoppdraget svekkes i en akutt situasjon.
– Det henger ikke på greip. De må forstå at en redaksjon som BT eller VG ikke vil oppleve det som et stort problem, men en redaksjon som har fem tilsette journalister derimot. Hvis to av journalistene blir kalt ut og to andre har fri, så får de et kjempeproblem. Det må være mulig å finne en eller annen løsning som gjør at lokalavisene rundt omkring i landet kan få gjort jobben sin. Det trengs at de er til stede og fortelle og dokumentere og fortelle og opplyse når det skjer virkelige ting.
Skiller ikke på journalister
Medier24 har vært i kontakt med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Seksjonssjef Janne Carin Sundby i sivilforsvarsavdelingen i DSB sier det i dag ikke er noen særskilte ordninger for journalister som gruppe. Alle fritakssøknader håndteres enkeltvis basert på en konkret vurdering.
– Når Sivilforsvaret rekrutterer tjenestepliktige forsøker man, i de tilfellene der de som ønskes rekruttert anfører fritaksgrunner, så langt som mulig å veie dette opp mot sivilforsvarsdistriktets behov. Det er mange ulike typer virksomheter som opplever utfordringer i mindre eller større grad som følge av at personell er innrullert som tjenestepliktig i Sivilforsvaret.
Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara fra FrpMeek, Tore / NTB Scanpix
Sundby viser til brevet fra justis-, beredskaps- og innvandringsministeren 12. desember, der det jobbes med ny forskrift til sivilbeskyttelsesloven der fritaksbestemmelsene vil inngå som en del denne.
– Redaktører har tidligere uttalt til Medier24 at Sivilforsvaret har uttalt at de henter inn journalister fordi «Behov for fotografer som kan dokumentere det som skjer under oppdrag og lokale kriser». Stemmer det?
– Sivilforsvaret er ikke kjent med denne problemstillingen. Sivilforsvaret har ingen retningslinjer for å rekruttere journalister med formål å dokumentere hendelser, opplyser DSBs Sundby.
