NR og NJ vil begge ha mer ansvar hos redaktøren. Foran, fra venstre: Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening, generalsekretær Arne Jensen - og NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud. Bildet er fra Rolfsen-saken i Høyesterett for noen år siden.

Gard L. Michalsen

NJ og NR er fornøyd med at det endelig kommer en medieansvarslov - men begge mener redaktørene bør ha det juridiske ansvaret alene

Både journalistene og redaktørene er skuffet over at departementet ikke foreslår en modell hvor ansvarlig redaktør har eneansvar for det som publiseres.

Eira Lie Jor

Publisert 11.05.2018 - 12:20

Denne artikkelen er over to år gammel.

Onsdag sendte kulturminister Trine Skei Grande (V) forslaget om en helt ny medieansvarslov ut på høring.

Forslaget til ny medieansvarslov skal blant annet samle eksistrende lovverk, gjøre det teknologi- og plattformnøytralt, formalisere redaktøransvar på nett og regulere redaktøransvar i kommentarfelt og nettdebatter.

- Godt utgangspunkt

I forslaget ligger det blant annet inne at den som er ansvarlig for en publisering av ulovlig innhold, også er den som er strafferettslig ansvarlig.

Altså at redaktøren ikke har eneansvar for alt som publiseres i mediet hun eller han er redaktør for.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er skuffet over at departementet velger en annen modell enn eneansvarsmodellen som både de, og flere av de andre store medieaktørene, i utgangspunktet ønsket seg.

- Vi mener det ville tydeliggjort ansvarsforholdene, og at den modellen ville gjort det enklere for den som har et ønske om å holde noen ansvarlig. Med en eneansvarsmodell har man ett ansvarssubjekt, og det vil være en fordel, sier han til Medier24.

Komplekse beslutningsprosesser

Han understreker at hverdagen i mange mediehus blir stadig mer kompleks, og ofte er mange mennesker involvert før en sak publiseres. I den konteksten mener Jensen at en eneansvarsmodell hadde vært et bedre valg enn modellen departementet foreslår.

- Vi ser at beslutningsprosessene ofte er komplekse, særlig i den medievirkeligheten vi har nå, hvor redaksjonelle prosesser er et resultat av innsatsen til mange mennesker, mener vi at å dele det ansvaret på flere mennesker gjør dette unødvendig komplisert, sier han.

Han legger til at en slik modell også ville gjort det enklere å styrke kildevernet i neste runde. I løpet av de neste månedene er det ventet at Justisdepartementet skal sende ut et høringsforslag på lovverk for blant annet kildevern.

Tydeliggjøring av hva som er brukergenerert innhold

Jensen mener forslaget om at redaktører har et ansvar for å både tydeliggjøre hva som er brukergenerert innhold og hva som er redaksjonelt innhold er et godt forslag.

- Det ligger inne noen forslag om at redaksjonene må tydeliggjøre hva som er brukergenerert innhold, og hva som er redaksjonelt innhold. Det mener jeg høres rimelig ut, sier Jensen.

Departementet legger i forslaget også opp til at det skal være høye terskler før redaktøren kan holdes ansvarlig for brukergenerert innhold.

- I praksis er det de foreslår det samme som at du må fjerne ulovlig innhold når du blir gjort oppmerksom på det, noe som likner på mye av det vi har foreslått, sier han.

- Etterlengtet

Ina Lindahl Nyrud er medierettsadvokat i Norsk Journalistlag, og skriver i en e-post til Medier24 at de nå skal bruke god tid på å gå gjennom forslaget til ny lov.

- Dette er et etterlengtet lovforslag, skriver medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud i en epost til Medier24.

NJ er ikke fornøyd med at departementet foreslår en annen modell for redaktøransvar i kommentarfelt og nettdebatter enn det det NJ opprinnelig ønsket seg.

- Vi registrerer at departementet har foreslått en annen rettslig modell for redaktøransvaret for nettdebatter enn den Fagpressen og Norsk Journalistlag har spilt inn i arbeidet med loven, men vi oppfatter at vi er blitt hørt i vår prinsipielle argumentasjon, skriver NJ-nestleder Dag Idar Tryggestad i en epost til Medier24.

Han understreker at forslaget er et steg i riktig retning.

- Vi må nå se nærmere på hva forslaget innebærer, men kan umiddelbart si at foreliggende forslag går i riktig retning, skriver han.