ARNE JENSEN, generalsekretær I Norsk Redaktørforening. Svarer på innlegget fra Geir Ove Harnes
Seniorrådgiver og partner i Geelmuyden Kiese, Geir Ove Harnes, er lei seg fordi han mener jeg «deler ut diagnoser i hytt og pine», formodentlig fordi jeg kalte ham «forvirret».
OK, det var kanskje litt usaklig, men noen diagnose er det vel ikke. Kanskje jeg skulle nøyd med å konstatere at innlegget hans var forvirrende.
Harnes er videre bekymret for blodtrykket til en «tilårskommen» mann, altså meg. Velvel. Ifølge bedriftslegen har jeg «blodtrykk som en 20-åring», og humøret er utmerket. Alderen får jeg ikke gjort noe med, men i motsetning til den pur unge Harnes har jeg lært meg å lese tekster med resonnementer over mer enn ett ledd.
Harnes påstår nå at Hurtigruten «anmodet» de ansatte om å videresende henvendelser fra mediene til kommunikasjonsavdelingen. Det er en omskrivning av sannheten som er en seniorrådgiver verdig.
En «anmodning» som den Hurtigrutens ledelse kom med, hvor man «ber» ansatte om noe, vil selvsagt ikke blir oppfattet som noe annet enn en instruks, «uavhengig av hva slags sak det er snakk om».
Uten forbehold altså.
Det Harnes tilsynelatende ikke forstår eller ikke vil akseptere, er at vanlige arbeidstakere er mennesker med rettigheter som strekker seg utover lydighet til arbeidsgiver. Ansatte har altså en selvstendig ytringsfrihet, selv om det ikke passer inn i bedriftens «krisehåndtering».
Det var poenget i min kommentar til Klassekampen.
Siden Harnes åpenbart ikke klarer å lese dette riktig, gjentar jeg det: Hurtigruten kan selvsagt bestemme hvem som skal uttale seg på vegne av selskapet. For øvrig har de ansatte ytringsfrihet på egne vegne. Det har de nettopp fordi de skal komme frem med synspunkter og informasjon som kan være viktig for allmennheten, selv om den ikke er «kvalitetssikret» av bedriftsledelsen.
Eller kanskje nettopp derfor.
At Harnes ikke forstår eller at han eventuelt fortrenger en sentral menneskerett, avslører han egentlig ganske godt i sine etterfølgende punkter.
Han forklarer her på en utmerket måte hvordan pr-rådgivere må legge en strategi for å få «kvalitetssikret informasjon» (hør, hør!). Uttalelser fra ansatte «svekker tilliten til selskapet». At mediene kontakter «forskere, vitner og andre eksperter som har kompetanse til å si noe om krisen eller håndteringen av denne» klassifiserer han under medienes behov for «drama» (!).
Der slapp grisen ut på isen.
Det er ikke sannheten som er det viktig, men «tilliten til selskapet». Ansatte skal holde kjeft. Mediene kontakter eksperter kun for å skape «drama». De som måtte ha fordommer mot pr-rådgivere får dem ettertrykkelig, om enn uelegant underbygget av en partner i GK.
Harnes fikk første ord. Han skal få det siste, hvis han vil. Men jeg er ikke sikker på om han bør.
