Norsk Presseforbund må på ny jakte generalsekretær, bare tre år etter forrige gang.
Den gang krevde det to søknadsrunder å finne Kjersti Løken Stavrum, og gi henne jobben.
Når hun nå gir seg, var det nok noen år før planen - både hennes og presseforbundets.
For dette er en stilling som helst krever en viss kontinuitet. Den tar tid å lære, og bransjen har godt av en generalsekretær som kan jobben.
Per Edgar Kokkvold satt for eksempel i hele 17 år, fra 1996 til 2013.
Så lenge må - eller kanskje bør - ikke nødvendigvis neste mann (ellerkvinne) være på post. Men bransjen vil neppe jakte kandidater som kan gå av med AFP om få år.
Et viktig premiss for denne jobben vil også bli digital forståelse og redaksjonell erfaring. Mediebransjen er en helt annen i dag enn for bare tre år siden - og det kan skje store endringer de neste tre årene.
Derfor utelukkes trolig en håndfull menn som man gjerne tenker på først. Ja, slik man gjerne tenker på menn først i alle slike sammenhenger.
Uavhengig av hva som skjer i NJ-kampen, er det lite sannsynlig. For det første fordi generaljobben i Norsk Presseforbund ikke er noen spesialrådgiverpost for bransjefolk på hell, eller noen exit for å løse en lederkamp i en annen organisasjon.
Spence har selvsagt en solid presseerfaring og et langt liv som tillitsvalgt. Men han har ingen redaktørerfaring. Hans presseetiske engasjement har også stort sett handlet om å være mot noe.
Det gjør han trolig til en lite valgbar kandidat for arbeidsgiversiden blant eierorganisasjonene til Norsk Presseforbund.
Alder vil trolig også være utelukkende for umiddelbare kandidater som Harald Stanghelle (60) og Odd Isungset (61). Eller bransjeveteran og tidligere generalsekretær Stig Finslo (62) i Norsk Redaktørforening.
Andre eks-redaktører som Bernt Olufsen (62) og Arne Blix (62) har allerede begynt å nyte sitt otium. Om verv og engasjement kan være interessante, er det liten grunn til å tro at de vil trakte etter noen fast 24/7-jobb som pressegeneral.
En annen potensiell kandidat kan være PFU-leder Alf Bjarne Johnsen, han er jo bare 57 år ung.
Han søkte også forrige gang.
Men når han ikke fikk jobben den gang, er han kan hende ikke aktuell tre år senere.
Og det er ikke alltid like greit å gå rett fra å være ordfører til å bli rådmann.
Så hva slags kandidat ser Norsk Presseforbund etter?
Noen som kan bli både en presseetisk politimester, og presseetikkens talsperson i samfunnsdebatten. Både høyt, lavt, på Dagsrevyen og på Facebook.
Per Edgar Kokkvold var en pressenestor og general uten like, han skapte rollen til sin og «ble» nærmest norsk presseetikk. All ære til han for det.
Men Kjersti Løken Stavrum sørget like fullt for å vitalisere både rollen og presseforbundet, gjøre NP mer utadvendt.
Det være seg i form av PFUs virksomhet, presseetiske blogger, debatter eller verdensrekordforsøk.
Hun har også stått rakt i den tidvis friske brisen av kritikken som har kommet mot hennes roller og familiære bindinger - så godt som det lar seg gjøre å svare på kritikk uten å innrømme at kritikerne rett.
Den nye rollen Stavrum har tatt Norsk Presseforbund inn i, er trolig mediebransjen - altså eierne - tilfreds med.
Og derfor leter de nok etter en ny Kjersti Løken Stavrum heller enn en gammel Per Edgar Kokkvold.
Med andre ord kan det godt være at kvinnene står sterkest i denne runden.
Og hvis vi skal begynne å snakke navn: Èn opplagt kandidat kan komme fra omtrent samme sted som Stavrum kom fra - en redaktørpost i Aftenposten:
Trine Eilertsen (46) har en unik CV, bakgrunn, erfaring og veltalenhet som gjør at hun ville bekledt denne oppgaven med glans. Hun har vært sjefredaktør i Bergens Tidende, og flyttet så østover for å konsentere seg om å mene noe. Først som kommentator i NRK, så politisk redaktør i Aftenposten.
Hvis hun viser interesse, blir hun en kandidat som er vanskelig å forbigå. Spørsmålet er vel mer hvilke planer Eilertsen selv har: Har hun lyst på en slik jobb, vil hun fortsette i kommentariatet - eller om hun drømmer om å bli sjefredaktør i Aftenposten en dag?
En annen, lignende kandidat kan være Kirsti Husby (43). Kandidater som ikke snakker oslodialekt er ingen ulempe, og Husby har solid redaktørerfaring som mangeårig NK i Adresseavisen. Først under Arne Blix, og så med fornyet tillit under Tor Olav Mørseth.
Husby søkte imidlertid også på sjefredaktørjobben i Adressa, og fikk den ikke. Det gjør at hun kanskje er nysgjerrig på nye utfordringer en dag. Presseforbundet kan også være en vei inn i Akersgata og hovedstadens mediebransje på sikt.
Det er også vanskelig å komme forbi Reidun Kjelling Nybø (46) når vi diskuterer gode kandidater. Hun er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, og kjenner presseforbundet godt. Nybø har også redaksjonell ledererfaring.
Dessuten: De siste par årene har hun vært redaktørforeningens synligste stemme i de presseetiske debattene - som spørsmål om innholdsmarkedsføring og sponsing.
Bodøværingen trives godt i NR-rollen, men hun tiltrådte samtidig som Arne Jensen rykket opp til generalsekretær. Og det er lite som peker mot at Jensen vil forlate denne posten med det første.
Fjerde kvinne på vår liste blir en internsøker - som man ikke skal utelukke: Ingrid Nergården Jortveit (43) har jobbet seks år i Norsk Presseforbund. Primært som fagmedarbeider for PFU, men også på mye av den utadrettede virksomheten. Jortveit har journalist- og mellomledererfaring fra NRK og GD, samt jobber innen informasjon og kommunikasjon.
Det hun mangler i redaktørerfaring fra enda høyere nivå, kan Jortveit ta igjen på at hun faktisk kjenner presseforbundets daglige virke, og har lært av to dyktige «managere».
Betyr det at en kvinne må få jobben?
Nei, det er klart:
Det fins mange flinke og potensielle mannlige søkere.
«Problemet» til de mest åpenbare er at de begynner å dra på åra.
Men i bransjen og tilstøtende næringer fins det flere potensielle kandidater - og har vi fire kvinner på lista, bør vi vel nevne fire menn også?
Per Arne Kalbakk (47) ble flyttet fra nyhetsdirektørpost til å bli etikkredaktør i NRK. Det er helt sikkert en interessant jobb, men kanskje det er mer interessant å være hele bransjens etikkredaktør?
Håkon Borud (46) har solid redaksjonell ledererfaring, og ledet en rekke tunge saker som nyhetsredaktør i Aftenposten - før han måtte gå før sommeren. Etter sommerens fisketurer fikk Borud napp hos First House. Men hvis han våkner opp en morgen i PR-bransjen og angrer seg, er presseforbundet et ikke utenkelig alternativ.
Trygve Aas Olsen (56) passerer såvidt aldersgrensa til vår liste, men er en kandidat som bør nevnes: Han har lang presseerfaring, var redaktør for Journalisten og redaksjonssjef for Etterbørs. I dag underviser han ved Institutt for Journalistikk, og lærer Medier24s lesere opp i samtidig imøtegåelse.
Sistemann på vår liste må bli 54-åringen Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Det er liten tvil om at han ville løst jobben på en eksemplarisk måte, dersom bransjen skulle be han om det.
«Problemet» er bare at generalsekretærjobben er som sydd for denne mannen med skreddersøm i vest og slips.
Og Jensen trives kan hende bedre med å lede redaktørene, enn å skulle kjefte på dem.
Hvem som får jobben?
Det vet vi selvsagt ikke, og aller minst styret og «eierne» i Norsk Presseforbund, som ennå har til gode å starte prosessen.
Men den får du selvsagt lese mer om her på Medier24.
Og vi regner selvsagt med at ikke en eneste søker får være unntatt offentlighet.
