Norsk Journalistlags leder Hege Iren Frantzen og generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, ønsker seg begge mer mangfold i den norske mediebransjen.

Erik Waatland

NJ og Redaktørforeningen vil samarbeide for mer mangfold: – Risikerer å miste de beste

Et nytt prosjekt i regi av de to organisasjonene er på trappene.

Even Hye T. Barka

Publisert 17.11.2020 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening er i ferd med å utvikle et samarbeid om et prosjekt som skal bidra til økt mangfold i norske redaksjoner.

Prosjektet skal blant annet forsøke å styrke rekrutteringen av journalister med flerkulturell kompetanse, og journalister med funksjonsnedsettelse.

Redaktørforeningens generalsekretær, Arne Jensen, mener det er åpenbart at mediene er nødt til å speile samfunnet, og at problemstillingen har flere sider ved seg.

– Den ene er at noen ikke skal bli ekskludert fra å bli journalist eller redaktør på grunn av at du har en annen kulturell bakgrunn eller en funksjonsnedsettelse, sier Jensen til Medier24.

Han legger også til:

– Dette har to dimensjoner. Det har både å gjøre med at man ikke skal diskriminere noen, som er forbudt.

– Det andre er at du selv risikerer å miste de beste kandidatene, ved å henge deg opp i ting du ikke burde, fremfor å tenke frimodig for å sikre seg deg de beste, gjennom måten man legger opp arbeidet i redaksjonen eller i utvelgelsen av ledere.

– Kompetansen er avgjørende

Jensen er samtidig klar på hva som bør være ambisjonen til norske medier i en ansettelsesprosess: Å ansatte den beste kandidaten, uavhengig av etnisitet og funksjonsnedsettelser.

Han mener økt mangfold vil føre til en bredere kompetanse i redaksjonen, og at dette bør stå i fokus i en rekrutteringsprosess.

– Dette handler mer om kompetanse, enn om man sitter i rullestol eller har en annen hudfarge. Det avgjørende er kompetansen, sier han.

Samtidig er Jensen klar på at det for mange av landets redaksjoner vil være utfordrende å øke mangfoldet sitt.

– Det er stor forskjell på for eksempel NRK og Hitra-Frøya. På fem journaliststillinger er det grenser for hvor mye mangfold man kan få, og mange små redaksjoner sliter mer enn nok med å få tak i journalister overhodet, sier han.

– Bra for publikums tillit til mediene

NJ-leder Hege Iren Frantzen understreker at organisasjonens landsstyre ennå ikke har vedtatt sin deltakelse i prosjektet, men at hun har fått positive signaler fra sine tillitsvalgte.

Frantzen mener at økt mangfold i mediene, vil komme bransjen til gode.

– Grunnen til at vi skal ha mangfold i redaksjonene, er at det er bra for publikums tillit til mediene om vi vet hva det norske folk er opptatt av, sier hun til Medier24.

Og understreker:

– Da er det en fordel om folkene i redaksjonene har ulik bakgrunn.

Frantzen mener også det er på sin plass at mennesker med funksjonsnedsettelse også gis oppmerksomhet i bransjens mangfoldsdebatt.

– Dette handler om det samme, nemlig det å våge å se ressursene, fremfor problemer og utfordringer. Først og fremst vil dette være journalister som vil være en ressurs for redaksjonene.

– Hva kan konsekvensene av manglende mangfold i mediene bli?

– Er vi ikke gode på å se samfunnet vi er opptatt av, kan vi få blindsoner. Det krever ekstra mye å holde seg godt oppdatert i en redaksjon der alle er veldig like. Mitt inntrykk er at redaksjonene er bevisste på at det å komme fra ulike deler av samfunnet, styrker den felles kompetansen.