Det florerer med fotoforbud når utenlandske artister entrer norske scener. Forbudene er prinsippløse, men trolig lovlige

Forvirrende fotoforbud, skriver generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Publisert 03.07.2018 - 20:22

Denne artikkelen er over to år gammel.

ARNE JENSEN, generalsekretær Norsk Redaktørforening

De siste dagene har det vært mye oppmerksomhet rundt de hårreisende restriksjonene på fotografering under Eminem-konserten i Oslo. NTB-redaktør Christina Dorthellinger skriver om dette i en kommentar i Medier24.

Mandag gikk BA-redaktør Sigvald Sveinbjørnsson ut og fortalte at de vil boikotte konserten med Bruno Mars under Bergen Live.

Utviklingen på dette området har gått fra vondt til verre.

Fra Eminem-konserten. Innsendt publikumsbilde.

Medieorganisasjonene har i flere omganger, senest i 2015, advart mediene mot å inngå kontrakter som legger begrensninger på den journalistiske og publisistiske friheten.

Blant annet har enkelte artister ønsket å kontrollere hvilke bilder som skulle brukes og at de ikke skulle kunne gjenbrukes eller videreformidles.

Hvorvidt konsekvensen av slike kontrakter skal være at man unnlater å dekke konserten overhodet, har ikke medieorganisasjonene noe synspunkt på. Det må bli opp til den enkelte redaktør å vurdere, også i lys av den informasjonsplikt man uansett kan tenkes å ha overfor sitt publikum.

I de to ferske tilfellene fra Oslo og Bergen var det imidlertid ikke snakk om å inngå kontrakter engang.

Det var fotoforbud. Punktum.

Noen vil hevde at dette er en håpløs posisjon å innta, så lenge alle og enhver går rundt med kamera og opptaksutstyr på seg, bilder og opptak som uansett ikke lar seg kontrollere.

Men det finnes de som forsøker å gjøre noe med det også.

Da komikeren Chris Rock besøkte Stavanger og Oslo i fjor, måtte alle publikummerne legge mobiltelefonene sine i en forseglet pose før de slapp inn på forestillingen. Slik jobber internasjonale stjerner og deres management seg baklengs inn i fremtiden.

Mens alt blir enklere å publisere og verktøyene mer avanserte, blir forsøkene på å kontrollere mer massive og tåpelige.

Når det gjelder det juridiske grunnlaget for disse restriksjonene, så reguleres de etter privatrettslige regler. Det vil si at den som arrangerer en konsert (eller en fotballkamp, en kunstutstilling eller et hageselskap) kan bestemme hvem som får lov til å slippe inn.

Da kan vedkommende naturlig nok også bestemme at det ikke er lov å fotografere. Respekteres ikke det, kan man bli bortvist. Husk bare at private vektere ikke har politimyndighet. De kan ikke pågripe eller gripe fysisk inn overfor noen (med mindre det er snakk om alminnelig nødrett).

De kan heller ikke beslaglegge mobiltelefoner eller kameraer for å slette bilder. Ikke engang politiet har rett til dette, det fremgår av Riksadvokatens rundskriv om politiet opptreden overfor journalister.

Fra Eminem-konserten på Voldsløkka ble det rapportert om at sikkerhetsselskapet Pro Sec skulle ha oppsøkt naboer i området og nektet dem å fotografere fra vinduene i egne leiligheter.

Nå er det litt uklart nøyaktig hva som er blitt sagt, men Pro Sec har altså ingen jurisdiksjon over private leiligheter som ligger nært til et område hvor selskapet har ansvaret for sikkerheten. Deres mandat starter og slutter ved grensene for konsertområdet.

Heller ikke politiet har myndighet til nedlegge fotoforbud fra private leiligheter. Jeg har imidlertid ikke sett sikker dokumentasjon på at politiet har forsøkt noe slikt, og Oslo-politiet bør da også vite bedre.

Så vidt jeg har oppfattet dreide politiets henvendelser seg om at gardiner ikke skulle være trukket for. Det kan man diskutere, men det kan ha et sikkerhetsaspekt.

Erfaringen viser at det er vanskelig å nå frem overfor internasjonale artister og managementselskaper med argumenter om fri nyhetsformidling.

Kontrollbehovet synes umettelig.

Sett i lys av den siste tidens begivenheter vil Norsk Redaktørforening likevel ta et initiativ overfor de øvrige presseorganisasjonene med sikte på å rette en ny henvendelse til aktuelle managementselskaper for å forsøke å få endret de mest rigide restriksjoner og avtaler.