Lukker dørene i Manshaus-saken: – Uakseptabelt

Saken er oppdatert med utdrag fra kjennelsen

Forrige uke begynte rettssaken mot draps- og terrorsiktede Philip Manshaus i Asker og Bærum tingrett. Når tre sentrale vitner skal forklare seg, lukkes dørene.

Det reagerer Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit og Norsk Redaktørforening på.

– Veldig betenkelig

 «Helt uakseptabelt, særlig siden pressen i det elendige norske systemet (i motsetning til feks. Sverige) er avskåret fra å sette seg inn i etterforskningsdokumentene»‚ skriver Klungtveit på Twitter.

– I Manshaus-saken er radikalisering og tilregnelighet de mest sentrale temaene. Ingenting er irrelevant i dette bildet, og reportere i en enormt viktig terrorsak må kunne høre og analysere helheten selv om det naturligvis finnes mange detaljer som ikke er nødvendige å publisere, sier Klungtveit til Medier24.

– I Norge har vi i utgangspunktet et svært dårlig system for offentlighet rundt hovedforhandlinger, siden pressen nektes adgang til å sette seg inn i dokumentene som skal legges fram. Det gir fragmentariske lekkasjer, mange misforståelser og ubalansert dekning i komplekse saker. Når retten i tillegg avskjærer journalistene fra å høre det som blir sagt og lagt fram i selve rettssaken, er det veldig betenkelig, sier Klungtveit.

– Det er provoserende at retten argumenterer med tekniske utfordringer med å adskille videostrømmen, sånn kan ikke domstolene holde på i et veldig viktig prinsipielt spørsmål, sier han videre.

– Svært alvorlig

Nå har Norsk Redaktørforening og generalsekretær Arne Jensen anket avgjørelsen – uten å ha sett domstolens avgjørelse.

– Vi jobber med en klage, men har heller ikke mottatt begrunnelsen fra domstolen, sier Jensen til Medier24.

Onsdag formiddag ble klagen sendt ut. Der peker Jensen på at kjennelsen legger vekt på at de hemmelige vitneforklaringene er viktige for å forstå tiltaltes utvikling.

«Desto viktigere er det i så fall også for allmennhetens forståelse av en sak som opptar og berører store deler av befolkningen. Det å legge lokk på disse vitnene er etter vårt syn svært alvorlig, og griper direkte inn i kjerne av begrunnelsen for åpenhetsprinsippet i rettspleien. Vi mener tingretten har anlagt en altfor snever betraktning rundt nettopp disse poengene», skriver Jensen.

Han legger til: 

«Vi mener det er uheldig at ikke tingretten ba om at begjæringer om lukkede dører ble fremmet i forkant av rettssaken, slike at disse kunne gjøres til gjenstand for kontradiksjon og merknader fra den parten som rammes av beslutningen, jfr domstolloven § 377, nemlig allmennheten og pressen. I neste omgang vil det også være vanskelig å gjennomføre ankebehandling av en kjennelse om lukkede dører. I realiteten fratar tingretten dermed de partene som rammes et vesentlig rettsmiddel».

Jensen løfter også fram et ønske om at slike spørsmål kan avklares i forkant av at rettssaken starter. 

«Vi har vanskelig for å se at ikke partene hadde den nødvendige oversikt over sakens realiteter til at man ikke kunne fremmet begjæringen i forkant av saken. Dette er etter vårt kritikkverdig. Gitt saken karakter og store offentlige interesse ber vi derfor om at anken gis oppsettende virkning til lagmannsretten har rukket å behandle den», står det videre.

– Ikke praktisk gjennomførbart

Etter publisering av denne saken har Medier24 fått oversend den skriftlige begrunnelsen for hvorfor man velger å lukke dørene, enten helt eller delvis, under forklaringene til flere sentrale vitner. 

«Med bakgrunn i omstendighetene som begrunner rettens beslutning om å lukke dørene, og da særlig frykten for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning, gjøres det ikke unntak for pressen», heter det i kjennelsen. 

Tingretten skriver videre at et unntak for pressen ikke ville vært praktisk gjennomførbart. 

«Det vises til at hovedforhandlingen overføres til akkrediterte journalister, et utvalg forskere, fornærmede og bistandsadvokater via én felles lukket digital live-overføringslinje. Teknisk er det slik at denne linjen som sådan enten må holdes åpen eller lukket. Tingretten kan derfor ikke holde linjen åpen for kun enkelte grupper av de som følger hovedforhandlingen, så som presse/media».