Randi S. Øgrey, Per Brikt, Hege Iren Frantzen og Arne Jensen er alle ledere i landets største presseorganisasjoner.

Statsbudsjett 2021:

Pressetoppene med klar beskjed til politikerne: Dette savner de i mediebudsjettet

Presseorganisasjonene etterlyser løfter om at det vil gjøres mer for å sikre medienes fremtid.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Onsdag formiddag la Erna Solbergs regjering frem sitt statsbudsjett for 2021. Det bød på få store mediepolitiske endringer.

I stedet slo budsjettet slo fast at virkemidlene i fjorårets mye omtalte mediestøttemelding videreføres, og at dagens mediestøtte opprettholdes med en justering for pris- og lønnsvekst.

Lederne i landets største presseorganisasjoner mener budsjettet var som forventet - men ber samtidig om at det gjøres mer for mediene den kommende tiden.

– Jeg savner en helt klar og tydelig varsling om at man vil jobbe videre for å sikre mediemangfoldet fremover, sier Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) til Medier24.

Samtidig legger hun til:

– Man må blant annet se på en verktøykasse med tiltak, som bransjen har etterlyst og som Stortinget har bedt dem om å gjøre. 

– Hvor fort må dette skje? 

– Vi hadde håpet at de hadde varslet at de ville se på det i dagens budsjett, svarer Øgrey.  

Samtidig roser hun regjeringen for å ha varslet at de vil se på mulige forbedringer i dagens mediestøtteordning.

 

Administrerende direktør MBL, Randi S. Øgrey (fra venstre) og leder i Norsk Journalistlag, Hege Iren Frantzen.

– Viktig å finne treffsikre tiltak

Leder for Norsk Journalistlag, Hege Iren Frantzen, er i likhet med Øgrey opptatt av at mediebransjen må beskyttes økonomisk gjennom den krevende koronapandemien.

– Det er viktig for bransjen at man finner treffsikre økonomiske tiltak, så lenge pandemien varer, sier Frantzen til Medier24 og legger til:

– Det er også viktig at regjeringen på nytt slår fast viktigheten av journalistikken i den tiden vi står for. Det gir oss forventninger om videre tiltak for mediene.

Frantzen er også glad for at regjeringen legger vekt på viktigheten av etterutdanning i sitt statsbudsjett.

– Det er bra at det legges vekt på dette området, der vi har hatt tett dialog med politikerne om, så her vet vi at vi har felles interesser. 

Hun peker også på at etterutdanning var en viktig del av tarifforhandlingene med MBL.

– Hvorfor er etterutdanning så viktig for journalister?

– Bransjen i dag har hele tiden et behov for å ligge i front, og for å utvikle seg. For å fungere i jobbene sine, er journalister nødt til å ha mulighet for å videreutdanne seg, og det er noe vi må ta på største alvor, svarer Frantzen. 

 

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

– Håper politikerne stiller opp

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, håper det finnes politisk vilje til å hjelpe mediene med mer økonomisk støtte neste år, dersom det skulle bli nødvendig.

– Det er én stor X-faktor her, og det er ettervirkningene av koronakrisen, som vi fortsatt vet for lite om, sier Jensen til Medier24.

– Vi håper politikerne er villige til å stille opp med ekstra midler dersom det viser seg at mediene sliter med etterslep fra krisen i 2020, inn i 2021, sier Jensen.

Han viser til at annonseinntektene i bransjen har svekket seg kraftig, selv om både brukerbetalingen og lesertall har styrket seg hos mange.

– Har koronakrisen vist oss noe, så er det at etterspørselen av informasjon fra redaktørstyrte medier bare er blitt større. Det må være et signal om at politikerne må sørge for at mediene blir tatt vare på, sier Jensen.

Samtidig er han klar på at ikke alle utfordringene kan fikses politisk.

– Finansieringen av mediene kan ikke løses over statsbudsjettet, men en del medier må ha drahjelp fra fellesskapet, sier Jensen.

 

– Hadde forventet mer til innovasjon

Administrerende direktør i Fagpressen, Per Brikt Olsen, savner litt mer tak for å løfte innovasjonen i mediehusene.

– Dette var ikke et veldig overraskende budsjett. Men jeg hadde forventet noe mer målrettet for å stimulere til mer innovasjon, sier han til Medier24

Og fortsetter:

– Det har vært regjeringens måte å uttrykke seg på tidligere, så at de viderefører innovasjonsstøtten på samme nivå er litt overraskende.

Han er likevel glad for at pressestøtten forblir uendret.

– Jeg er veldig fornøyd med at regjeringen ikke falt for fristelsen å holde tilbake pris- og lønnsveksten, men justerer den. Det var jeg litt spent på, sier Olsen.

 

Tror på knalltøff høst

Generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA), Tomas Bruvik, er også klar på at gode økonomiske støttetiltak vil være viktige for mediene i tiden fremover.

– Som de andre sier, er det helt avgjørende at det kommer videre tiltak i den situasjonen vi er i. Slik vi ser det blir, høsten knalltøff.  Annonseinntektene stuper, og noen aviser mister halvparten av inntektene derfra, sier han til Medier24.

Regjeringen har som kjent allerede bevilliget inntil 300 millioner kroner i en kompensasjonsordning til mediene. 

Tomas Bruvik, generalsekretær i LLA

Om alle midlene ikke deles ut gjennom denne ordningen, håper Bruvik pengene kan komme bransjen til gode på andre måter..

– Jeg tror ikke de 300 millionene som er satt av i kompensasjonsordningen blir brukt opp, og da er det viktig at disse blir ført videre, sier han.

Samtidig gleder generalsekretæren seg over at flere ordninger fra fjorårets mediestøttemelding blir videreført i statsbudsjettet for 2021. 

– De fleste lokalavisene fikk et stort løft i år, gjennom budsjettet som ble lagt frem i fjor. Så havnet vi i en uforutsett situasjon på grunn av koronapandemien, som har gjort at pengene fra fjoråret kom utrolig godt med, sier han og legger til:

–  Vi setter også pris på at innovasjonsstøtten blir videreført. Den er utrolig viktig for lokalavisene, og vi ser også at teksten som ligger ved, påpeker viktigheten lokalavisene utgjør for mediemangfoldet.

Powered by Labrador CMS