Samler troppene: Administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL, rådgiver Trond Idås i NJ, adm. dir Per Brikt Olsen i Fagpressen, leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag og leder Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.Erik Waatland
Fagpressen trodde nullmomsen var i boks, men så kom sjokket. Nå samler hele bransjen seg til nok en omkamp
Fagpressen får heller ikke nå momsfritak på lik linje med nyhetsmediene og dermed havner de i bakleksa digitalt, mener presseorganisasjonene. Nå går de sammen og kvesser kniver før mandagens høring på Stortinget.
Nyheten om at regjeringen ikke går inn for å utvide momsfritaket til å gjelde all digital journalistikk nå, slo ned som en bombe i deler av presse-Norge 11. mai.
Årsaken til regjeringens avgjørelse er at de vil komme tilbake til dette etter høringsrunden på Mediemangfoldsutvalgets utredning, der fristen er 23. juni.
Dette vil rett og slett skape usikkerhet og forsinke utviklingen av digitale produkter fra fagpressen, mener presseorganisasjonene, som nå går sammen om et tydelig budskap:
Fakta om momsfritaket
1. mars 2016 vedtok regjeringen momsfritak for nyheter og aktualitet. Det gjelder ikke for fagpressen og enkeltartikler.
Det fører til at noen deler av presse-Norge havner i bakleksa i digitaliseringen, mener presseorganisasjoner.
11. mai varslet regjeringen i revidert nasjonalbudsjett at de ikke vil gå inn for momsfritak for fagpressen nå, men heller vente på høringen av Mediemangfoldsutvalgets rapport i slutten av juni.
Presseorganisasjonene mener det vil koste en plass mellom 10 og 30 millioner å innføre momsfritaket for alle. Regjeringen mener derimot at de kan få opp mot 800 millioner kroner i inntektssvikt.
Men det er ikke for sent å snu.
Fagpressen, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening. Mediebedriftenes Landsforbund møttes tirsdag hos Norsk Presseforbund for å samle argumentene til mandagens høring på Stortinget.
– Henvist til papiralderen
Administrerende direktør Per Brikt Olsen i Fagpressen er skuffet:
– Vi hadde forventet at det skulle gå gjennom og vi ble veldig skuffa over at det ikke kom i revidert. Vi representerer 700 journalister og redaktører som jobber med dybdejournalistikk, som er viktig redaksjonelt stoff, og det er ingen grunn til å forskjellsbehandle det opp mot annen type journalistikk, sier han og fortsetter:
Administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL, rådgiver Trond Idås i NJ, adm. dir Per Brikt Olsen i Fagpressen, leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag og leder Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.Erik Waatland
– Situasjonen er svært uheldig for oss når man ikke har de samme insitamentene og mulighetene for å digitalisere. Vi blir henvist til å være i papiralderen og dette haster veldig for oss.
Mesteparten av fagpressen har hatt momsfritak på papir like lenge som dagspressen, men i fjor fikk sistnevnte også momsfritak på digitale produkter.
Momsfritaket som ble innført i fjor gjør blant annet at mediene som omfattes nå kan selge digital- og komplett-abonnement uten momsberegning, og at staten ikke stikker av med 25 prosent av prisen på heldigitale abonnement.
Men på noen områder er ordningen likevel kritisert for å være begrenset:
På den ene siden reagerer Fagpressen på at nullmomsen ikke omfatter fagblader og nisjepresse, som til hovedregel også har nullmoms på papir.
Samtidig har avisbransjen som nå får nullmoms, reagert på at skattemyndighetene mener at salg av enkeltartikler ikke omfattes av nullmomsen.
– Klasseskille
Det at ikke fagpressen omfattes av det samme unntaket, skaper et klasseskille, mener administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforbund (MBL):
– Det er ganske overraskende at regjeringen ikke går inn for dette nå. Vi trenger at den delen av bransjen også kommer inn under dette unntaket, sier hun og fortsetter:
– Når vi ser hvordan det momsfritaket vi har i dag underbygger digitaliseringen og innovasjonen og hvor bra det virker. Dermed er det også selvsagt at det må utvides til å gjelde også den delen av bransjen som går i dybden og med enkeltartikler.
– Fagpressen blir hengende etter
Leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag ser ingen grunn til at fagpressen og enkeltartikler ikke skal kunne unntas fra moms i denne omgangen:
– Digitaliseringen av journalistikken har ført til at den når en større del av befolkningen og det er veldig rart hvis den viktige bredde- og dybdejournalistikken, som blant annet Fagpressen og ukepressen lager, skulle være så begrenset. Man blir hengende etter i digitaliseringen på grunn av dette.
Leder Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier:
– Egentlig er dette veldig enkelt, for momsfritaket skal beskytte journalistikken og det er ikke et spørsmål om den kommer i et fagtidsskrift eller i en avis. Det er den journalistiske produksjonen og det journalistiske innholdet som skal beskyttes.
Leder Hans Olav Syversen (KrF) i Finanskomiteen på Stortinget.Kallestad, Gorm
Jensen peker også på det juridiske og sier at fagpressens redaktører har samme friheter og ansvar som sine kolleger i andre deler av pressen, men ikke de samme økonomiske insitamentene.
Finanskomiteens leder er positiv
Hans Olav Syversen (KrF) er leder i Finanskomiteen på Stortinget.
Han forteller til Medier24 at han er i utgangspunktet positiv til at momsfritaket skal gjelde fagpressen, men ønsker ikke forskuttere prosessen:
– Vi har en høring på mandag og det er mange som vil ta opp dette. Det er litt tidlig å si eksakt hvordan vi skal håndtere det, men det er på blokka. Så vil jeg si at vi har fått gode innspill fra fagpressemiljøet, og vi noterer oss det Finansdepartementet skriver, så skal vi høre på hva partene sier i høringen, før komiteen gjør seg opp en mening.
– Hva mener du og KrF i denne saken?
– Jeg vil ikke konkludere før høringen, men la meg si det slik: Vi jobbet hardt for å få momsfritaket generelt og jeg er i utgangspunktet positiv, så får vi se om gruppa er det samme.
Formålet med merverdiavgiften er å skaffe inntekter til staten. Det gjøres mest effektivt når merverdiavgiften omfatter flest mulig varer og tjenester med en generell sats. Reduserte satser og fritak fra merverdiavgift reduserer inntektene til staten og øker de administrative kostnadene for både de næringsdrivende og myndighetene. Omfanget av særordninger som fritak og reduserte satser bør derfor begrenses. Generelt er det mer effektivt å gi direkte støtte på budsjettets utgiftsside enn gjennom særordninger i merverdiavgiftssystemet. Å utvide gjeldende tidsskriftfritak til også å omfatte elektroniske tidsskrift basert på gjeldende definisjon av tidsskrifter som er fritatt, antas å være avgiftsteknisk mulig, men vil medføre økte administrative kostnader både for de næringsdrivende og avgiftsmyndighetene. Gitt en avgrensning i tråd med fritaket for trykte tidsskrift, kan et merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift anslås å gi et provenytap i størrelsesorden 10–30 mill. kroner i 2018. Anslaget er basert på beregninger av Oslo Economics. Omfanget må som nevnt forventes å øke i årene fremover, og på sikt kan dermed merverdiavgiftsfritaket for elektroniske tidsskrift medføre et betydelig provenytap for staten. Hvis all omsetning over tid skjer elektronisk, kan fritaket for trykte tidsskrifter anslås å tilsvare dagens skatteutgift på om lag 800 mill. kroner sammenlignet med gjeldende regelverk. Hvis et fritak ikke utformes i tråd med dagens fritak for trykte tidsskrift, men gis et bredere omfang, vil provenytapet bli større enn anslagene ovenfor både på kort og lang sikt. Fritaket for elektroniske nyhetstjenester er utformet i tråd med det tilsvarende fritaket for papiraviser, dvs. med krav om en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff. Et fritak for omsetning av digitale enkeltartikler vil innebære et brudd med forutsetningen om parallellitet mellom papiraviser og e-nyheter, og kan medføre press for å oppheve breddekravet også for papiraviser. Mediemangfoldutvalget foreslår at merverdiavgiftsfritaket skal omfatte salg av enkeltartikler fra publikasjoner som er omfattet av dagens merverdiavgiftsfritak. Likebehandlingshensyn tilsier imidlertid at et fritak knyttes til kriterier ved selve tjenesten og gjelder for alle som omsetter slike tjenester, herunder utenlandske tilbydere. Et slikt fritak vil dermed omfatte ikke bare etablerte mediehus mv., men også andre aktører som frilansere og eksterne produksjonsselskaper, samt mindre aktører med liten aktivitet på grensen mot hobbyvirksomhet, som f.eks. artikler som tilbys i sosiale medier mot betaling. Et fritak for omsetning av enkeltartikler kan dermed omfatte svært mange aktører. Videre vil det bli krevende å avgrense hvilket innhold/tekster som skal være omfattet av fritaket. Et merverdiavgiftsfritak for omsetning av enkeltartikler kan dermed ha store administrative konsekvenser både for Skatteetaten og de næringsdrivende. Provenytapet ved å innføre merverdiavgiftsfritak for enkeltartikler vil trolig være begrenset i 2018. På lengre sikt kan man forvente at det skjer tilpasninger, og at salget av avgiftsfrie enkeltartikler øker. Dermed er det ventet at provenytapet vil øke over tid og bli betydelig. Mediemangfoldutvalgets utredning er som nevnt på høring. Regjeringen vil avvente høringen og kommer tilbake til saken i budsjettet for 2018
– Hva står det på for din del?
– Avgrensningsproblemet - altså om det er et for vidt fritak. Så skal vi se på argumentene, noe jeg kunne tenkt meg å spørre fagpressens representanter for selv. Vi er opptatt av at det blir en avgrensning som er rimelig, avslutter han.
