Onsdag ettermiddag sendte Norsk Redaktørforening ved generalsekretær Arne Jensen og Norsk Presseforbund ved generalsekretær Elin Floberghagen et brev til Helsedirektoratet.
I brevet beskriver de hvordan de ulike helseforetakene i landet benytter seg av ulik informasjonspraksis overfor mediene.
«Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Presseforbund (NP) har mottatt flere henvendelser fra redaksjoner som opplever at informasjonen fra de ulike helseforetakene, om personer som er smittet og/eller syke av koronaviruset, er svært forskjellig. Norge er for tiden i en unntakssituasjon, og behovet for informasjon er stort. Tilbakeholdelse av informasjon av allmenn interesse, kan utgjøre et ulovlig inngrep i ytringsfriheten. Dette følger av EMD-praksis og praksis fra norsk Høyesterett», skriver de.
Videre i brever står det:
«Vi mener også at informasjonen i mange tilfeller er alt for knapp og at praksis er langt mer restriktiv enn det som er nødvendig for å ivareta personvernet og taushetsplikten.»
I brevet peker de på en rekke eksempler på ulik praksis i de ulike landsdelene. Blant annet vises det til at Helse Vest ikke gir ut opplysninger om tilstanden til pasienter de får inn.
Sørlandet sykehus skal ha minst like streng praksis som Helse Vest, da de ikke gir informasjon om hvilket sykehus vedkommende er lagt inn på. Ei heller gir de ut informasjon som kjønn, alder og tilstand, skriver Floberghagen og Jensen.
Sykehuset Innlandet Elverum ville verken bekrefte eller avkrefte om en av deres ansatte var smittet av koronaviruset, ifølge Redaktørforeningen og Presseforbundet. Ulikhetene illustrerer de ved at Helse Møre og Romsdal nylig gav ut opplysninger om bostedskommune og tilstand til en innlagt koronasmittet pasient.
Medier24 har tidligere omtalt Helse Vests innstramminger overfor pressen. Det er nå et år siden helseforetaket sluttet med å gi ut helsetilstand til pasienter, og allerede da reagerte redaktører sterkt.
Medier24 skrev i en oppfølgingssak at det ikke ville bli «Helse Vest-tilstander» i de andre helseforetakene.
I brevet argumenterer Jensen og Floberghagen videre med at mangelfull eller upresis informasjon i den situasjonen Norge er i nå, kan bare bidra til å skape grobunn for rykter, spekulasjoner og feilinformasjon.
«De redaktørstyrte mediene er opptatt av å gi korrekt informasjon om hvordan epidemien utvikler seg. For å kunne gjøre det er vi avhengige av at helsemyndighetene bidrar med opplysninger, selvsagt innenfor de rammene som personvernet og taushetsplikten setter», skriver de.
«Vi minner imidlertid om at taushetsplikten ikke gjelder dersom opplysninger kan gis i anonymisert form, jf. fvl § 13 a nr. 2. Det samme følger av helsepersonelloven § 23, som slår fast at helsepersonells taushetsplikt etter § 21 ikke er til hinder for at opplysninger gis blant annet når behovet for beskyttelse er ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, eller når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre», heter det videre i brevet.
