- ARNE JENSEN, generalsekretær og REIDUN KJELLING NYBØ, ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening
Er det først og fremst Norsk Journalistlags kriterier som skal gjelde når man vurderer hva som er en god og dårlig medieleder?
Straks det var kjent at Egmont-redaktør Kjersti Mo var nominert til prisen årets kvinnelige medieleder, rykket NJ-leder Thomas Spence ut i fagbladet Journalisten og uttalte at Mo ikke fortjente noen pris.
NJ-lederen påsto at juryen måtte ha drevet enkildejournalistikk og "ikke beveget seg under den glansete overflaten". Spence og NJ mener ikke bare at Kjersti Mos ledelse av omstillingen i Egmont diskvalifiserer henne fra prisen som årets kvinnelige medieleder, men også "alle andre lederpriser".
Vi anerkjenner selvsagt Norsk Journalistlags rolle som fagforening, og at man skal ivareta medlemmenes interesser.
Og det er naturlig at Norsk Journalistlag kritiserer omstillingsprosesser både i Egmont Publishing og andre mediekonsern når fagforeningen mener det er på sin plass.
Ingen som følger med utviklingen i bransjen har da heller unnlatt å få med seg at Norsk Journalistlag i ekstra harde vendinger har kritisert særlig Egmont-omstillingen. At det kan gå ei kule varmt i slike situasjoner, får vi leve med.
Men når Spence, flere måneder seinere, går ut med et rent personangrep, knyttet til en sak som handler om noe helt annet, så vitner det ikke bare om dårlig rolleforståelse, men om dårlig folkeskikk.
Prisen for årets kvinnelige medieleder deles ut årlig til ledere som har markert seg særlig som leder og som kan vise til oppnådde resultater - enten journalistisk, markedsmessig, økonomisk eller organisasjonsmessig.
Det heter i kriteriene at prisvinneren bør fremstå som et forbilde for andre kvinnelige medieledere og at hun bør ha bidratt til å fremme kvinnelig lederskap innen mediebransjen.
Kan det tenkes at det finnes andre kriterier for hva som er en god medieleder enn det Norsk Journalistlag legger til grunn?
Sett at NJ skulle kåre "Årets klubbleder" blant sine tillitsvalgte. Det er ikke sikkert at sjefene til de nominerte ville vært fornøyd med alt disse tillitsvalgte hadde foretatt seg:
Men det var vel heller ikke sjefene som skulle avgjøre det?
Det samme gjelder medieledere: Kan det tenkes at medieledere som gjør utradisjonelle grep når det gjelder omorganisering ikke alltid er de mest populære blant de tillitsvalgte?
Eller mener NJ at det viktigste kriteriet for en god medieleder er evnen til å tviholde på status quo?
Med den følelsesladde reaksjonen fra NJ-lederen er det grunn til å spørre om Norsk Journalistlag nå kommer til å bedømme og eventuelt forkaste kandidatene til andre kåringer av medieledere.
Planlegger NJ å dele ut karakteristikker av kandidatene til Oslo Redaktørforenings årets redaktør-priser som deles ut i mars neste år?
I en krevende omstillingstid i mediebransjen er det nok av oppgaver å ta fatt for NJ. Istedenfor ufine angrep som dette bør Norsk Journalistlag konsentrere seg om å gjøre en best mulig innsats for medlemmene sine.
Og kanskje jobbe litt med rolleforståelsen.
- Artikkelforfatterne gjør oppmerksom på at Kjersti Mo, som er ansvarlig redaktør og direktør for kvinne- og livsstlsegmentet i Egmont Publishing, også er styremedlem i Norsk Redaktørforening.
