Helse­direktoratet nekta å streama presse­brief: – Uakseptabelt

Tysdag vart det halde ei presseorientering i Helsedirektoratet sine lokale i Oslo, kor informasjonen hadde sperrefrist til pressekonferansen klokka 16.

Orienteringa gjaldt den nye risikorapporten som vart presentert av Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet.

Møtet vart derimot ikkje strøyma til medium utanfor Oslo, og dermed fekk ingen mediehus utan journalistar i det sentrale austlandsområdet tilgang til orienteringa.

– Altfor dårleg

– Dette meiner eg er uakseptabelt. Eg bad dei gå ein ny runde og setja opp ein stream, seier nyheitsredaktør Trond Olav Skrunes i Bergens Tidende til Medier24.

Då avisa ikkje fekk tilgang til orienteringa, tok Skrunes kontakt med NTB for å be dei setja opp ein stream, for internt bruk, til kundane sine utanfor Oslo. Det fekk dei derimot ikkje lov til, stadfestar nyheitsredaktør Sarah Sørheim i NTB overfor Medier24.

– Dette har eg ingen forståing for. Det er altfor dårleg. Ein ting er at dei ikkje har planlagd stream sjølv – det er ille nok i seg sjølv – men at dei ikkje godtek NTB sin stream. Det har eg aldri vore borti før, seier Skrunes vidare.

– Merkeleg

Helsedirektoratet endte opp med å setja opp ein «medlytt», slik at redaksjonane utanfor Oslo kunne ringa opp eit nummer og høyra på telefon.

Sørheim i NTB støtter opp om kritikken til Skrunes.

– Det er ei merkeleg avgjersle, seier ho, og legg til:

– Då me skjønte media utanfor Oslo ikkje ville ha tilgang til informasjonen frå briefen, var det naturleg for oss å setja opp ein stream for våre kundar, som ikkje var til publisering, seier Sørheim.

I ein e-post til Medier24 tek kommunikasjonsdirektør Trine Melgård i Helsedirektoratet sjølvkritikk.

«For første gang under koronasituasjonen skulle vi ikke ha en åpen presseseanse og vi hadde ikke tenkt godt nok gjennom hvordan vi skulle gjennomføre opplegget. Vi gjorde helt klart noen feilvurderinger, blant annet hadde vi ikke i tilstrekkelig grad tenkt på hvordan vi skulle ivareta regionale medier. I siste liten tilbød vi at redaksjonene i de største regionale mediene kunne lytte inn, men ser at tilbudet ikke var godt nok», skriv ho.

Sjå heile svaret nedst i saka.

– Svært uheldig

No har presseorganisasjonane engasjert seg. Tysdag ettermiddag sende Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund eit brev til FHI og Helsedirektoratet kor dei adresserte problemet.

«Det mener vi er svært uheldig. Dertil kommer det paradoksale i at i en tid hvor det legges stor vekt på å holde avstand og å unngå samlinger av mennesker, så har de fremste myndigheter i kampen mot epidemien et informasjonsopplegg som forutsetter personlig, fysisk oppmøte innendørs», skriv dei.

Brevet er signert Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, nestleiar Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag og Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Skrunes presiserer at det ikkje er viktig for dei å vera til stades på pressemøta, som følgje av smittefare, men at informasjonen er viktig også utanfor hovudstaden.

– Dette er ein sentral brief, med dei viktigaste instansane, som informerer pressa om den største nasjonale krisa me har hatt i moderne tid, seier Skrunes.

– Vi beklager

Kommunikasjonsdirektør Melgård i Helsedirektoratet forklarer avgjersla slik i ein e-post til Medier24:

«Vi har over flere uker hatt daglige pressebriefer som er åpne for alle journalister med mulighet for direktestrømming. Hensikten med disse møtene som du skriver å holde en åpen linje i henhold til Statens kommunikasjonspolicy. Dette innebærer blant annet å ha jevnlig, god dialog med media for at dere skal ha best mulig forutsetning for å utføre deres jobb med godt journalistisk stoff til det norske folk.

En del av vår kommunikasjon kan være faglig tungt å formidle og krever en dypere forståelse og forklaring. I går skulle statsministeren legge fram sin koronaplan for de neste ukene og det ble besluttet at vi skulle gjennomføre et presseseminar i forkant, slik at FHI kunne presentere sin risikoanalyse og Helsedirektoratet sine anbefalinger. Dette måtte gjøres med sperrefrist, som la en del føringer på opplegget.

For første gang under koronasituasjonen skulle vi ikke ha en åpen presseseanse og vi hadde ikke tenkt godt nok gjennom hvordan vi skulle gjennomføre opplegget. Vi gjorde helt klart noen feilvurderinger, blant annet hadde vi ikke i tilstrekkelig grad tenkt på hvordan vi skulle ivareta regionale medier. I siste liten tilbød vi at redaksjonene i de største regionale mediene kunne lytte inn, men ser at tilbudet ikke var godt nok.

Vi beklager dette og lærer hver dag hvordan vi kan jobbe enda bedre.»