Jørgen Dahl Kristensen, nyhetssjef i Asker og Bærum Budstikke, forteller at han opplevde positiv respons fra både presse og politi etter turen til Stockholm tidligere denne uka.
Dahl Kristensen i Budstikka mener den største lærdommen fra turen er hvordan det svenske politiet håndterer de viktige første minuttene når noe skjer.
– Ikke bare for å informere publikum, men også når vi som redaksjon sender ut journalister til hendelsene. Hvis vi vet hva vi sender dem ut til, kan vi forberede og ta de nødvendige forholdsreglene slik at vi ikke ødelegger for nødetatene.
Men for at det skal fungere, er redaksjonen avhengig av svar på et tidlig tidspunkt når noe pågår.
I Stockholm ble delegasjonen bestående av representanter fra politi og presse møtt med en innføring i hvordan svensk politi håndterer mediene.
På operasjonssentralen i Stockholm går ti personer i turnus for å kommunisere med mediene. På hverdager er det en egen dedikert pressekontakt som sitter tett på operasjonsleder, som informerer pressen om de operative oppdragene til politiet.
Aftonbladet-journalist Johan Granlund fortalte til Medier24 at det ofte tar bare minutter før de får svar fra politiet om pågående aksjoner.
Kjenner seg igjen i beskrivelsen
Jarle Brenna har over flere år jobba med krim i VG, men er nå formelt sett ansatt i avdelingen for redaksjonell utvikling. Medier24 prater med ham i en pause i Eirik Jensen-saken, som han dekker for avisa.
Brenna forteller at han kjenner seg godt igjen i beskrivelsen av hvordan svensk politi jobber.
Jarle Brenna, journalist i VG.Mona Grivi Norman
– Det hender vi har kontakt med svensk politi, og vi opplever at vi får mye raskere og bedre svar med ordningen i Sverige, kontra den vi opplever i Norge.
En typisk hendelse som VG dekker, får de ofte tips om, eller så ser de den via politiets Twitter-konto.
– Vi ønsker gjerne mer informasjon enn det som står på Twitter. Det som er typisk er at vi ikke får svar fra operasjonssentralen. Og det er jo forståelig når det er operasjonsleder som skal gi pressen opplysninger, og de er i en veldig hektisk fase. Men vi har også behov for opplysninger, sier han.
– Blitt veldig mange som er dårlige
Brenna forteller at dette har vært et problem i mange år, og at det ble verre etter politireformen.
– Før var det noen politidistrikter som var dårlige på å ta telefonen. Nå har det blitt veldig mange som er dårlige.
–Det er mer reglen enn unntaket at vi ikke får svar når vi ringer politiet. Vi har hatt eksempler der vi har ringt enkelte operasjonssentraler en hel kveld, uten å få svar. Det er jo håpløst for både politiet og for oss. Det er jo også i politiets interesse å informere publikum om hva som foregår, sier Brenna.
– Ville en svensk løsning vært bedre?
– Om det var egne personer på operasjonssentralen som hadde som oppgave å ta telefonen når pressen ringer, og ikke samtidig skulle styre politiets operasjoner, ville det åpenbart vært en bedre løsning for både politiet og for oss.
– Mitt inntrykk er at mange av dem med de oppgavene i Sverige, har bakgrunn fra politiet og at de er tryggere i rollen om å gi opplysninger om politiets arbeid, enn det vi opplever at sivilt ansatte kommunikasjonsrådgivere i Norge har.
Dette er ønskelista til norsk politi
Medier24 har stilt det samme spørsmålet til representantene fra pressen som var til stede hos Stockholm-politiet tidligere i uka: – Hva er din ønskeliste til norsk politi?
Jørgen Dahl Kristensen, nyhetssjef i Asker og Bærum Budstikke: – Det jeg ønsker meg er at de tar på alvor det de så og hørte i Sverige. Og at de tar på alvor det de ser og hører fra norske medier. At de erkjenner at ting ikke er bra. De har fått servert en mulig løsning, som svenske journalister er fornøyde med. Det kan ikke være veldig umulig å få til i Norge også. Jeg ønsker også at politiet gjerne er mer i dialog med pressen, slik at vi sammen kan komme fram til en løsning så raskt som mulig. Som begge parter kan leve med.
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening: – Jeg ønsker meg at alle de norske politidistriktene har dedikerte informasjonsfolk når det skjer store ting. Så skulle jeg ønske meg noe de ikke har Sverige, en egen kommunikasjonskanal mot pressen, med hurtigere varsel og mer presis informasjon, slik at redaksjonene kan sile i bunken for hva som er verdt å rykke på, eller spørre mer om. Det ville spart både nødetatene og oss for unødvendig arbeid.
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag: – Jeg ønsker meg en egen informasjonskanal mot mediene. I tillegg til oppgradert bemanning for hvem som kan snakke til mediene. NJ ønsker også den svenske ordningen hvor etterforskningsdokumentene er offentlige fra det tidspunktet tiltale er tatt ut. Det er ingen grunn til at svenske journalister skal ha bedre vilkår enn norske på dette området.
Eirik Haugen, nyhetsredaktør i Varden: – Jeg håper at de vurderer systemet med å innføre egne pressevakter på operasjonssentralen. En ser j gang på gang at flere ting aldri blir twitra om. Vi er lokalavis i Sør-Øst politidistrikt, med 50–60 medier og tre store fylker. Det er ikke alltid vi kommer fram til operasjonslederne. Det er et alvorlig problem, og for å bruke store ord, går det utover rettsfrihet, ytringsfrihet og tryggheta til befolkninga. Jeg ønsker virkelig at politikere og politi ser på systemet. En svensk ordning vil være med på å bidra, rett og slett.
Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund: – Det at man jobber for å prioritere informasjonsoppgaven på alvor og setter av ressurser til det. Det er umulig uten at det blir satt av ressurser, og at det fokuseres på internt. En ting er å ha et system, men kultur for åpenhet er viktig. Det er avgjørende for at systemet fungerer. Det er også verdt å se på egen varslingstjeneste til mediene. Det vil løse mye av problemene, som også journalistene i Aftonbladet opplever, hvor politiet blir de som gjør redaksjonelle vurderinger.
– Ikke perfekt
Tilbake til pressefolka som var med på tur til Sverige.
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, forteller at besøket først og fremst viser at svenskene har satset ressurser i større grad enn det man ser i Norge, og at de har organisert pressehåndteringa bedre.
– Det er en veldig tydelighet på hvordan ting skal fungere. Og så har nok de også noen utfordringer med tanke på den jevne flyten for å få ut informasjon om at noe skjer. Så det svenske systemet er nok heller ikke perfekt.
– Men norsk presse ønsker jo vanligvis å snakke direkte med den ansvarlige, og ikke en kommunikasjonsrådgiver?
– Ja, det er riktig. Vesensforskjellen her, er at vi snakker om kilder med andre, svært krevende arbeidsprosesser. Da er det ikke alltid det er de kildene som er best til å gi informasjon. Når de som gjør jobber som redder liv, eller slukker branner, er det kanskje bedre å snakke med noen som ikke har det presset på seg.
– Fungerer godt
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, var også med på turen. Hun forteller at det var en svært nyttig reise, hvor både representanter fra mediene og politiet fikk sett den samme svenske virkeligheten.
– Helhetsbildet fra turen er at ting der fungerer veldig godt. Vi har sett og hørt hvordan det svenske politiet tar sitt samfunnsansvar på en annen måte, sier hun.
Lindahl Nyrud ønsker i likhet med Jensen en egen kanal fra politiet mot norsk presse.
– På kort sikt må det tas grep forholdsvis kjapt, for å forbedre den situasjonen som oppsto etter Twitter ble hovedkanal i 2011, sier hun.
Politidirektoratet har tidligere bekreftet overfor Medier24 at de jobber med muligheten for en ny, unik, kanal mot pressen i forbindelse med at det kommer et nytt politioperativt system.
Runar Skarnes, leder for operasjonssentralen i Oslo politidistrikt; Roar Hanssen, medieseksjonen i Politidirektoratet; Jørgen Dahl Kristensen, redaksjonssjef i Asker og Bærum Budstikke; Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening; Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk journalistlag; Kristine Foss, jurist i Norsk presseforbund; Eirik Haugen, nestleder i Pressens offentlighetsutvalg og redaktør i avisa Varden; Anne Margrete Alværn, seksonssjef i Politidirektratet; Unni Grøndal, pressesjef i Oslo politidistrikt.Ole Gunnar Onsøien
– Prioriteres
Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund, forteller at hun har inntrykk av at det svenske politiet har en grunnleggende holdning om mest mulig åpenhet.
– Der er opptatt av dette, og det er noe som prioriteres, er mitt klare inntrykk. De har en strategi for kommunikasjon, og det er ansett som en viktig del av politiets arbeid, sier hun.
I Sverige, som i Norge, er det ikke noen unik kanal mot mediene.
– Den store svakheten er at den samme informasjonen går ut til både mediene og samfunnet for øvrig. Det fører til at mediene senere får tilgang til informasjonen. Men jeg tror det er mindre hemmende for den svenske pressen, ettersom jeg tror at det svenske politiet totalt sett deler mer, sier hun.
– Utrolig mye å lære
Eirik Haugen, nyhetsredaktør i Varden, forteller at han er begeistra for hvordan svenskene har organisert seg, til tross for noen svakheter.
– Det er utrolig mye å lære av det svenskene har av systemer. Jeg håper virkelig flere norske politikere og politi ser mot svenskene, sier han.
Haugen reagerer likevel på at det tilsynelatende er dårlig informasjonsflyt om nettene, når det ikke er pressekontakter på jobb på den svenske operasjonssentralen.
– Alt henger veldig på mediekontakten. Om den personen ikke er der, er det nærmest tilfeldig om nyheten kommer ut.
