Nasjonalbiblioteket får ikke lagret pluss-artikler: – Blir et hull 

Nasjonalbiblioteket tar vare på nesten alle norske aviser, og har gjort det i mange år. Men unntaket er digitale nettaviser med abonnementsløsning.

Dette betyr at ingen rene digitale pluss-artikler er arkivert.

Avdelingsdirektør for tilvekst og kunnskapsorganisering ved Nasjonalbiblioteket, Kjersti Rustad, sier til Medier24 at de før nå ikke har hatt god nok teknologi til å hente ut digitale plussartikler.

– Vi har måttet jobbe med den tekniske delen av det. Vårt innhøstingsverktøy fungerer ikke automatisk på sider med abonnementsløsning.

Hun legger til at de har testet ut flere prototyper for innhøsting av digitalt redaktørstyrt innhold.

– I disse dager satser vi på en ny prototyp som vi ikke har skalert ennå, men hvor mye av informasjonen lar seg innhente, sier Runstad og legger til at de er i dialog med avisene for å få satt opp en «vei inn» for boten som skal arkivere.

– Mye informasjon som er borte

Nasjonalbiblioteket mottar daglig utgaver fra norske aviser i form av trykkfiler. I tillegg høster de forsiden til 268 nettaviser hver tredje time. En gang i døgnet høstes de samme avisene med to hopp fra forsiden.

– Sånn kan man si at vi har veldig mye, men de artiklene som ligger bak betaling har vi til nå ikke kunnet hente.

– Her er det snakk om ganske mye materiale som da ikke er arkivert historisk? Både fra nåværende og nedlagte nettaviser?

– Det er klart vi må innse at det er mye informasjon som er borte, som vi ikke får tak i. Det er vi klar over.

– Når prototypen blir fullskalert, vil dere da også hente historisk materiale?

– Vi har ikke diskutert hvor langt tilbake vi kan gå. Men vi kan gå i dialog med enkelte aviser for å få historisk stoff.

Rustad legger til at Nasjonalbiblioteket har et godt forhold til med mediehusene.

– Vi er på mange måter et arkiv for de redaktørstyrte mediene. Og de ser verdien av det.

 – Har tatt opp problemet

Sjefredaktør i den ultralokale avisen Flatangernytt, Ove Magne Ribsskog, har lenge stusset over at Nasjonalbiblioteket ikke tar vare på digitale pluss-artikler.

– Dette var noe jeg tok opp da vi gikk over til abonnement for fire år siden. Siden da har vi kun fått beskjed om at det jobbes med løsninger, sier han.

Han reagerer på at ingen rene digitale abonnementsaviser til arkivert.

Selv om noen en gang har ment noe annet i et famøst leserinnlegg i Dagens Næringsliv, mener redaktøren at internett er kommet for å bli.

– Og jeg synes det er rart at de ikke har fått til et system ennå.

Ribsskog legger til at Medietilsynet har en ordning hvor de får en bruker på alle avisene for å kunne sjekke innholdet.

– Skriver historie

Han mener det er veldig dumt at historien i digitale aviser ikke ivaretas.

– Vi skriver morgendagens historie i lokalsamfunnet. Blant annet har vi hatt fire ras her de siste to årene. Om hundre år kan det vi skriver være borte, fordi det ikke blir høstet. Det er trist at historiene der potensielt kan forsvinne hvis vi ikke eksisterer lenger, sier han.

Ribsskog påpeker at flere over flere aviser går over til å bli rene digitale aviser, med frekvensnedgang, og at plusset digitalt innhold ikke er det samme som i papiravisen.

– Omfanget her blir bare større og større. Man er opptatt av å ta vare på alt, men her blir det et hull i norsk historie.

– Problematisk

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, sier at dette er problematisk og en ny problemstilling for NR. 

– Nasjonalbiblioteket skriver på sine nettsider at de samler inn, bevarer og tilgjengeliggjør alt som er publisert for den norske offentligheten. Men hvis dette stemmer, er det et hull her som man må finne en løsning på, sier hun og legger til:

– Medieinnhold er like viktig, ansett plattform. Dette må fungere.