Debatt

Selvmordsomtale i mediene

«Medieomtalen av Ari Behns dødsfall har vært preget av åpenhet og respekt for de etterlatte. Men det har vært eksempler på utsagn som kan bidra til å glorifisere selvmord», skriver Hanna Relling Berg og Reidun Kjelling Nybø.

  • HANNA RELLING BERG, styreleder i Norsk Redaktørforening og REIDUN KJELLING NYBØ, ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Innlegget ble først publisert på NRK Ytring.

De etterlattes åpenhet om Ari Behns selvmord har åpenbart påvirket hvordanvi omtaler selvmord i norsk offentlighet og også i mediene. Det at vi fra førstestund 1. juledag fikk vite at 47-åringen hadde tatt sitt liv, bidro til færre rykterog spekulasjoner og gjorde det enklere både for mediene og alle andre åsnakke om dødsfallet. Dette er ingen selvfølge. Selv om vi de seinere årenehar sett en stadig større åpenhet om selvmord, er temaet fortsatt tabubelagt idet norske samfunnet. Fortsatt er det mange myter og mye uvitenhet rundtselvmord, og fortsatt får ikke selvmord som samfunnsproblem denoppmerksomheten det fortjener.

Norsk presse har historisk hatt en restriktiv holdning til omtale av selvmord.Fram til 2006 hadde vi en hovedregel i Vær Varsom-plakaten om ikke å omtaleselvmord, og fortsatt er regelen at vi skal unngå omtale som ikke kanbegrunnes i et allment informasjonsbehov. Vi vet at mange redaktører ogjournalister synes det er vanskelig å omtale temaet, og redaktørforeningen harmange henvendelser om selvmord. Dette og det faktum at presseetikken er ibevegelse, var bakgrunnen for at vi på høstmøtet vårt i november 2019lanserte en ny veileder om selvmordsomtale med ti råd til mediene. Ett avrådene ble særlig aktualisert i kjølvannet av Ari Behns selvmord: Vær på vaktmot glorifisering når kjente mennesker tar sitt liv.

Nå vi ser tilbake på dekningen av Ari Behns selvmord, ser vi problematiskeeksempler som kan ha bidratt til glorifisering og romantisering. Formuleringerder døden fremstilles som noe lyst og positivt og som en mulig utvei avsmerten, kan bidra til glorifisering. Det samme gjelder saker som forsterkermyten om at de største kunstnerne dør for egen hånd. Både fagfolk vedNasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging og i Verdenshelseorganisasjon har advart mot glorifisering, og vi vet atselvmordsfrekvensen i USA økte i etterkant av Robin Williams selvmord i 2014og i etterkant av publiseringen av Netflix-serien «13 Reasons Why». Viregistrerer også kritikk fra fagfolk og fra Landsforeningen for etterlatte vedselvmord (LEVE) de siste dagene.

Istedenfor å fremstille selvmordet som en positiv vei ut, rådes vi til å fokuserepå de negative effektene av dødsfallet.

Derfor er det så positivt at flere av de som talte i begravelsen fredag fremhevetdette. Maud Angelica Behn har allerede fått mye og fortjent ros for sin tale der hun vektla farens langvarige psykiske problemer og viktigheten av å søke hjelp. I tillegg har vi merket oss viktige budskap fra Ari Behns bror, Espen Bjørshol, som sa at det å ta sitt liv ikke må forherliges, og biskop Kari Veiteberg som advarte oss mot å heroisere eller mytologisere det som har skjedd. Dette var viktige budskap som vi håper mediene lytter til og lærer av.  Men i en tid da alle kan være sin egen redaktør og publisist på sosiale medier er det også viktig at denne kunnskapen når ut bredt – for tendensen til glorifisering og mytologisering rundt Ari Behns selvmord har i høyeste grad vært til stede på sosiale medier – langt utenfor det som omfattes av Vær Varsom-plakaten. Derfor vil vi anbefale redaktører og journalister å åpent deleog forklare sine etiske vurderinger og valg og til å delta i debatten ommediedekningen.

Vi vil rose mediene for å ha unngått detaljer rundt selvmordet og for å formidleinformasjon om hvor folk kan søke hjelp. Dette er to av rådene i vår veileder –og vi ser at poenget med å ta med informasjon om hjelpetilbud har gått innsom fast praksis i mange medier – og er også fanget opp på sosiale medier.Aldri tidligere har vi sett det så tydelig som de siste ukene – et godt eksempelpå at presseetisk kunnskap og klokskap kan deles.

Denne saken har også gitt muligheter for å avkrefte myten om at selvmordoftere opptrer i forbindelse med høytider. Også det er ett av rådene i vårveileder, og her er det ennå en stor jobb å gjøre og mange myter som lever ibeste velgående – for eksempel at den som har bestemt seg for å ta sitt liv,kommer til å gjøre det uansett.

Selvmord vil uansett være et viktig tema i mediene og i samfunnsdebatten. Dethandler om de største spørsmålene - om å ville døden eller å velge livet. Dethandler om mennesker i dyp krise og etterlatte med den såreste sorgen. Dethandler om behov for åpenhet, men også ønsker om ikke å legge stein tilbyrden for enkeltmenneskene – og alt dette er berørt i presseetikken og VærVarsom-plakaten.

For mediene handler det om å finne balansen mellom åpenhet og varsomhet.Vi har tro på nøktern åpenhet, og vi håper redaktører og journalister benytteranledningen til å evaluere dekningen, lytte til kritikken og delta i debatten omhvordan vi snakker om og forebygger selvmord.

Har du reagert på konkrete saker om selvmord, vil vi anbefale deg å ta kontaktmed den enkelte redaktør. 

Har du behov for råd om hvordan selvmord bør omtales, ta gjerne kontakt medoss.

Slik kan du få hjelp:

Det finnes en rekke instanser som kan hjelpe om du eller noen du kjenner vurderer å ta sitt eget liv eller skade seg selv på noen måte.

For eksempel kan disse instansene kontaktes: 

  • Ved akutt fare: Ring 113 
  • Kors på halsen (Røde Kors): 800 33 221
  • Mental helse: 116 123

Her finner du mer informasjon. 

Powered by Labrador CMS