Når to små kommuner blir slukt av den store, kan lokalavisa bli enda viktigere. Det mener Roar Osmundsen - som ønsker sammenslåing velkommen

- Abonnentene er fortsatt der. De kommer ikke til å forsvinne over natta. Og de har fortsatt det samme behovet for å vite hva som skjer både i nærområdet og kommunen. 

Det sier Roar Osmundsen, redaktør i Søgne og Songdalen budstikke. Han er også styreleder i Landslaget for lokalaviser. Og deler altså ikke frykten som ble beskrevet på LLAs landsmøte i fjor, hvor daværende høgskolelærer Linda Eikrem mente at lokalavisredaktører fryktet kommunesammenslåinger. 

Medier24 snakket med Osmundsen på Arendalsuka forrige uke, hvor han blant annet ledet en samtale om nettopp kommunesammenslåing. 

Har støttet sammenslåing

Søgne og Songdalen budstikke dekker i dag to kommuner som kanskje er typisk for kommunereformen: 

Kommunene Søgne med cirka 11.000 innbyggere og Songdalen med 6.500 skal bli en del av store Kristiansand, som i dag har rundt 90.000 innbyggere.  

Lokalt var det motstand, og sammenslåingen kommer etter vedtak i Stortinget. 

Men lokalavisredaktør Osmundsen valte til slutt å støttet den: 

- Jeg må presiserer at det er mye negativt å si om reformen sånn generelt, både i tempo og det faktum at de her overkjører lokaldemokratiet ved å utsette Søgne for tvang. Samtidig har sammenslåing med Kristiansand vært tema i mange år, uavhengig av Stortingets prosesser.

- Når jeg under tvil har anbefalt sammenslåing, så har jeg pekt på at vi allerede er tett integrert med Kristiansand. Omlag halvparten av alle i Søgne og Songdalen som har en jobb, jobber i Kristiansand. Det er et felles bo- og arbeidsmarked, og hører naturlig sammen som én kommune.

- Så når for eksempel bompengene i byen øker, rammer det i stor grad folk fra våre kommuner, derfor er det fornuftig at folket her får demokratisk innflytelse over store saker som angår dem selv. I tillegg er det i dag et svært omfattende interkommunalt samarbeid, som vi må håpe på mer åpenhet omkring når tjenestene leveres av én kommune, sier han. 

- Og rent geografisk: Hva snakker vi om i avstand her?

- Det er vel en 12-13 minutter fra Søgne sentrum og inn til byen. Så det er ikke veldig langt. 

Skal gjøre samme jobb

Redaktøren beskriver en avishverdag hvor man står oppe i mange av de samme utfordringene, uavhengig av kommunegrenser:

Innbyggertallet er doblet de siste tiåra og mange har ikke noen naturlig tilknytning til Søgne eller Songdalen - eller lokalavisa. 

Når kommunegrensene blir borte, ser han ikke for seg å endre dekningområde. Men kanskje prøve enda sterkere å bygge en lokal identitet. 

- Selv om kommunene blir borte og avstanden kort, er det geografisk fortsatt en naturlig avgrensing med sine lokale identiteter, sier Roar Osmundsen. 

- For oss som lokalavis tror jeg dette krever at vi blir enda tettere på for de som bor i vårt område. Vi må vise at vi er viktige for dem som bor her. Når det blir lengre til rådhuset, må vi fortelle våre lesere hva som skjer. 

Noen endringer kan det kanskje bli: Navnet Søgne og Songdalen budstikke kommer kanskje opp til vurdering. Både fordi «budstikka» gjerne leder folk til Asker og Bærum - og fordi Songdalen er et konstruert sted som ble laget i forrige kommunereform. 

Deltakende og konstruktiv journalistikk

- Du har tidligere snakket om deltakende og konstruktiv journalistikk, skal dere være enda mer på lag med lokalsamfunnet?

- Ja, jeg tror vi må bli enda mer deltakende. Ta mer stilling. Samtidig som vi skal finne balansegangen mellom å være et talerør og fortsatt være uavhengig og kritisk, sier Osmundsen. 

En typisk frykt redaktøren hører er at «nå kommer min syke mor til å havne på hjem inne i byen». Slik er det ikke nødvendigvis. Men disse bekymringene må lokalavisa oppklare. 

- Her må vi gjøre som indianerne: Legge hodet mot bakken for å høre hva som rører seg. Da må vi sørge for å være viktige i vårt lokalsamfunn!