Forskere: – Jo mindre lokalavisen er, desto mer politikk finner vi

Hva betyr lokaljournalistikken for den demokratiske samtalen?

Det var utgangspunktet for samtalen og paneldiskusjonen ombord ærverdige M/S Sunnhordland under Arendalsuka tirsdag ettermiddag.

Spørsmålet er også utgangspunktet for de ferske forskningsresultatene fra POLKOMs forskningsnettverk, som professor i medievitenskap ved Nord Universitet, Lisbeth Morlandstø, la frem som en innledning.

Så på 53 000 artikler

Forskerteamet så konkret på hva lokaljournalistikken omhandler, og baserer seg på rundt 53 000 artikler fra 2017.

Med høstens lokalvalg rett rundt hjørnet, er funnene svært interessante, mener Morlandstø.

– Vi forsøkte å undersøke hva de lokale mediene skriver om, og hva lokaljournalistikken handler om - og ikke handler om. Det første vi ser er det samme som flere andre har funnet tidligere, at det er sport det skrives mest om. Sporten teller 24 prosent, nesten en fjerdedel av det totale stoffet. Men utover det så er det politikk som scorer høyest, sier Morlandstø til Medier24.

– Og jo mindre lokalavisen er, desto mer politikk finner vi. Det synes vi er spennende, legger hun til. 

Og det er ikke bare den lokale politikken og lokalvalg som dominerer. De lokale og regionale mediene er også sentrale i dekningen av de nasjonale valgene, og hadde den mest omfattende dekningen av valget i 2017, viser tallene.

Lokal- og regionalaviser sto for 76 prosent av den totale dekningen av politikk. De lokale avisene sto alene for 68 prosent. 

– Flere grasrotkilder kommer til orde

Forskerne gjorde også noen interessante funn når det gjelder bruk av kilder.

– Vi ser at lokalmediene - som de fleste andre medier - bruker mest elitekilder. Men jo mindre avisen er, jo flere grasrotkilder kommer til orde. Sånn sett tenker vi at lokalmediene dermed blir veldig viktige for å mangfoldet. Det er flere som slipper til og flere perspektiver som blir trukket frem i debatten, sier Morlandstø.

Tilsvarende forskning er blitt gjort tidligere, men ikke like omfattende siden Sigurd Allerns studie fra 2001.

– Vi har sammenlignet mest med Sigurd Allerns studie. Han fant også ut at politikk var den nest største kategorien i lokale medier, men vi fant enda mer politikk. Han fant også ut at de minste avisene hadde mest politikk, og at de brukte mest grasrotkilder. Våre funn støtter opp under mange av hans funn, sier Morlandstø.

Selv om funnene er banebrytende, ble likevel POLKOM-forskerne overrasket.

– Vi var litt overrasket over at vi fant så mye politisk stoff. Vi har hørt så mange dommedagsprofetier om at politikken raderes ut i mediene, og at det kun er boligsaker og krimsaker som selger. Derfor synes vi dette var veldig gledelig, sier Morlandstø. 

Hun forteller videre at forskningen vil resultere i en bok, som er planlagt utgitt seinere i høst. 

Morlandstø ga i 2018 ut boken Lokale medier – samfunnsrolle, offentlighet og opinionsdanning.

Helle: – Funnene er ikke sensasjonelle

Etter at forskningsresultatene hadde blitt lagt frem, var det duket for debatt og samtale om lokaljournalistikkens betydning for lokalvalget.

Sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, var blant paneldeltagerne.

– Funnene her er ikke sensasjonelle. De samsvarer også med min oppfatning, sier han.

– Det er viktig for en lokalavis og forholde seg til og dekke valg. Vi har i hvert fall en mye mer systematisk tilnærming til valgdekningen enn tidligere. Vi begynner planleggingen tidligere, og bestemmer tidlig format, hvem som skal gjøre hva og hvordan, forteller Helle.

Frode Myrhol, som er bystyrerepresentant i Stavanger for Folkeaksjonen mot bompenger, var også i panelet, og fortalte blant annet om viktigheten for de lokale politikerne å komme til orde i lokalavisene. Spesielt de mindre partiene.

– Hvis vi legger ut noe kun på sosiale medier, så når vi ikke ut til alle. Men hvis vi har en artikkel eller tekst å legge ut, så når den ut til mange flere, forteller Myrhol.