Vil ha mer konstruktiv journalistikk: – Men vi må spørre oss hvorfor vi skal drive med det

(ARENDAL): I hvor stor grad har mediene et ansvar for å løfte fram løsningene, all den tid nettaviser og nyhetssendinger ofte er proppet med «elendighetsreportasjer»?

Og kan denne strømmen av negative vinklinger gjøre folk utmattet og bidra til at de mister troen på demokratiet og at det nytter å gjøre en forskjell? 

Det var utgangspunktet for paneldebatten om konstruktiv journalistikk under Arendalsuka torsdag. 

NRKs erfarne journalist og mangeårige Afrika-korrespondent, Tomm Kristiansen, har forfektet en mer konstruktiv journalistikk i statskanalen i en årrekke. I sin innledning til debatten var han krystallklar:

– Løsningen på all elendighetsbeskrivelsene er ikke at vi fyller avisene og mediene med gladsaker. Vi må lete etter løsninger i stede for å dyrke elendigheten. Vi må ha noen som stiller spørsmål om noen ser en vei ut av dette.

– Klimajournalistikken er et eksempel på dette. Vi skal selvsagt dekke når FNs klimapanel slår alarm. De gjør jobben sin. Men det er en annen side også, og det er om det er noen som har løsninger? Og det er det faktisk. Skal vi bare snakke med forskere som sier hvor elendig det er, eller skal vi også høre på forskere som har løsninger? Spør Kristiansen.

– Gravejournalistene trenger konstruktiv journalistikk

Han understreker at den konstruktive journalistikken ikke skal erstatte verken konfliktstoffet eller gravejournalistikken. Den skal utfylle det totale bildet.

– De som virkelig trenger den konstruktive journalistikken er gravejournalistene, som finner all møkka og de vanskelige sakene, sier Kristiansen.

Og understreker også:

–Jeg synes betegnelsen løsningsorientert journalistikk er bedre enn konstruktiv journalistikk. Det går først og fremst ut på å beskrive verden litt bedre enn vi gjør i dag, og ha med flere sider, sier Kristiansen.

Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Schibsted-stiftelsen Tinius og tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, er enig i at den konstruktive journalistikken er viktig.

Men Stavrum mener det er viktig å være klar over premissene for hvorfor den type journalistikk skal utføres.

– Vi må spørre oss hvorfor vi skal drive med konstruktiv journalistikk. Er det fordi leserne blir lei eller er det fordi virkeligheten er annerledes enn vi fremstiller den som? Hvis det er på grunn av leserne er jeg usikker på om det er riktig. Det blir feil motivasjon, sier hun.

– Konstruktiv journalistikk skal ikke skåne folk

Det er Kristiansen helt enig i.

– Vi skal ikke lage denne type journalistikk av hensyn til den sarte leseren eller seeren. De skal få akkurat det vi synes de skal ha. Jeg vil advare mot en tanke om at konstruktiv journalistikk skal skåne folk. Det skal den ikke, slår han fast.

Og kommer med noen historiske eksempler:

– Noen tror vi skal bruke mildere virkemidler i journalistikken. Hvis vi skulle det, så hadde vi aldri fått sett napalmbildene fra Vietnamkrigen eller en rekke andre blinkskudd som er forferdelige. Dette er bilder som i sin konsekvens ble konstruktive, sier Kristiansen.

Ljøstad: – Vi er på rett vei

Løken Stavrum er uansett klar på at hun selv som konsument av nyheter blir lei av ensidig negativ vinkling.

– Jeg synes særlig NRK ofte snakker med noen som frykter et eller annet. Og jo verre du frykter, desto tidligere kommer du i sendingene. Men som seer gir det meg lite. Det er bedre med dem som kommer med løsningene, sier hun.

Og understreker:

– Det er bra at vi blir utfordret i pressen på dette punktet.

Det støtter også sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad.

Men han vil likevel ikke svartmale situasjonen for konstruktiv journalistikk i Norge.

– Det er umulig å være uenig i at konstruktiv journalistikk er bra og løsningsorientert. Men for å nyansere litt, så kan jeg være litt optimist her. For jeg mener de digitale mediene hjelper oss her, sier Ljøstad.

– Dette har først og fremst vært ett problem i avisene og på lineær TV, der dekningen og sendingen er mer satt. Det blir lettere på nett, med andre løsninger å gjøre journalistikken på. Jeg tror vi er på rett vei, sier han.

– Forklart-fenomenet er veldig bra

Ljøstad mener suksessen til nyskapninger som for eksempel Aftenpostens Forklart-podkast bidrar til dette.

– Dette forklart-fenomenet som vi ser flere steder er veldig bra. Vi ser at nyhetsbildet bare flammer forbi leserne, så vi må forklare leserne hva det faktisk handler om. Dette er også konstruktiv journalistikk, sier han.

– NRK er også på rett med sin Urix-flate, spesielt på nett. De er flinke til å legge ut bakgrunnssaker og forklare mer for leserne. Det gjør meg mer optimistisk, sier Ljøstad.

Fevennen-sjefen er imidlertid ikke med på en total endring av tankesettet for journalistene.

– Jeg mener en journalist først og fremst skal avdekke ting. Skal vi også få ansvaret for løsningene? Jeg er mer skeptisk til en såkalt løsningsjournalistikk enn en konstruktiv journalistikk, sier Ljøstad.

Han mener Fevennens artikkelserie om forskjellene i samfunnet i Kristiansand er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres.

– I vårt samfunn øker forskjellene og noen folk er forbanna og politikerforakten øker. Vi har snakket med flere som føler seg utenfor, og da blir sakene negative. Men jeg mener det er konstruktivt fordi det forhåpentligvis vil bidra til at politikerne tar grep og innfører tiltak. Det blir litt feil hvis vi skulle komme med løsningene, sier Ljøstad.