Vi tok han på ordet og møtte Suvatne på Arendalsuka.
– Jeg vil gjerne begynne dette intervjuet med å si at jeg tar 110 kilo i benken og løper mila på 45 minutter. Sånn. Nå kan vi snakke om hva som helst. Hvor er fotografen deres?
«…og nå kan du spytte»
– Hvordan går det på Arendalsuka?
– Det er som en kveld i flomlysene på Anfield. Så ja, veldig bra. Men det er jo forferdelig med disse smitteverntiltakene. En skulle nesten tro at vi sto midt i en pandemi. Og det gjør jo noe med stemninga inne på Madam Reiertsen etter midnatt, for å si det sånn. Fordelen er at det vanligvis kan være rimelig tett mellom politikere og enkelte journalister der inne, nå er det litt mer plass for almuen. Det hadde jo vært kult å faktisk treffe noen fra almuen her nede. Rop ut om du ser noen.
– Hvordan har det politiske vært?
– For Dagbladets del er vi veldig fornøyd. Vi har fått mange gode saker ut av å være her. Full trøkk, som alltid. Vi har laget tv-sendinger, trillet terning, blitt sitert av VG, og satt dagsorden med saker på rapporten fra Norsk olje og gass blant annet. Pulitzer-materiale, som andre kaller det. Business as usual, som jeg kaller det.
Men en ting mener Suvatne ingen snakker om på Arendalsuka. Det er for mange arrangementer.
– Organisasjoner betaler noen hundre tusen for å være her og egentlig bare snakke til sine egne. Demokratiets dansegulv er ikke alltid en diger macarena - det kan også være en trist enmannspolka. Jeg var for eksempel innom innspillingen av en tannlegepodkast, og der satt det seks-syv tilhørere som jeg antar var tannleger.
– Ikke misforstå, tannleger er flotte folk, mange av mine beste venner er tannleger, men det er ikke sikkert landets tredje største tannlegepodcast får noen lytterboost av å kjøre show på Arendalsuka. Forøvrig håper jeg den podden heter «Null hull», «…og nå kan du spytte», «Du vil vel ikke ha bedøvelse?», eller «Skal vi se… det ble 35.000 kroner, det».
Mer Quartfestival enn bibelcamp
Han påpeker at for journalister er det to grunner til å dra hit.
-Vi journalister er kanskje mest interessert i å henge med politikerne, og å være på nachspiel. Foreløpig har jeg bare gjort det første, ikke det siste. Men når kommer egentlig fotografen deres?
– Men trenger vi Arendalsuka?
-Det sitter jo utrolig langt inne for en person fra Vest-Agder å innrømme at Arendal behøves til noe som helst. Vi klarte oss uten Arendalsuka i fjor. Og i Vest-Agder klarte vi oss uten Arendal i årtusener. Men klart, vi får jo noe ut av å være her, både faglig og sosialt. Debattene og den uformell småpraten er helt alvorlig veldig nyttig.
– Er man utenfor som redaksjon om man ikke er her?
– Ja, man må være her. Har noen sett Journalisten.no?
– Er uka da litt som Quartfestivalen var?
– Det er mer Quartfestival enn bibelcamp, i alle fall. Men det er hardt arbeid og lange dager. For Dagbladet er dette 14-timers arbeidsdager. Minus disse ti minuttene, da.
– Men ja, Arendalsuka er jo moro også. Finnes det en journalist som ikke elsker en kald pils etter en lang arbeidsdag? Det må i så fall være gjengen i Vårt Land eller disse tannlegepodcastene alle tydeligvis snakker om nå. Så ja, Arendalsuka minner kanskje litt om Quarten før Toffen slutta.
Ramnefjell-bakken
– I natt sov jeg fem timer på en luftmadrass ved siden av Jon Even Andersen, en av de aller beste man kan sove på luftmadrass sammen med. Vi spiste Grandiosa med piffikrydder til lunsj, så mens jeg snakker innser jeg at denne Arendalsuka nok synger på siste verset for min del.
– Hvis du skal ta en Liverpool-referanse om årets Arendalsuke?
– Det er litt som da Luiz Suarez beit en fyr på Chelsea. Og en på PSV. Og en på Italia. Arendalsuka setter merker, men de går over. Til syvende og sist er Norge mer enn Arendalsuka. Det vet vi i Dagbladet godt.
– Er det noe som mangler her nede?
– Kristiansand. Arendal har alltid manglet Kristiansand. Dette har vært et problem for arendalittene lenge. Og så må de gjøre noe med disse bakkene i denne byen. Dagbladets hus er på toppen av en lang, lang bakke. Her kan Medier24 godt invitere Geir Ramnefjell til et svært kritisk intervju om bookingprosessene hans. Vi holdt på å miste en fyr til hjertestans da vi bar utstyret vårt opp. Vel, jeg sier «vi», men personlig tok jeg strengt tatt en sigg og så på. Det er en mellomleders privilegium, vet du. Noen må jobbe, andre må lede. Uansett, det viktige er: Noen bar tungt opp den såkalte Ramnefjell-bakken i Arendal, og det kunne ha gått galt.
– Og så kunne man vurdert flere felles arrangementer. Dagbladet har aldri passet helt inn på private hagefester. Og godt er det. I går var vi på nachspiel i VG-huset. Så det betyr at jeg nettopp avslørte min egen løgn om null nachspiel i Arendal. Dette må vi fikse på i sitatsjekken. Kan jeg få sitatsjekk, forresten?
Leder for politisk avdeling i Dagbladet, Steinar SuvatneFoto: Torill Henriksen
– Du gifter deg med Dagbladet
– Skulle de kanskje også hatt mer Spagetti ala Capri?
– Ja! Jeg vokste jo opp på det. Spiste det på juleaften hvert år til jeg var 18. Det var kompromissløs kjærlighet fra mamma, det. Jeg liker spaghetti a’la capri best når det er varmet to ganger. Da får du en rød grøt av cocktailpølser og spaghetti. Hvis du skal flate ut etter en lang valgkamp vil jeg anbefale deg å skru av lyset, druse på ei god Celine Dion-plate, lukke øynene og bare nyte 750 gram med hermetisert matkultur.
– Det kan hende det blir ny regjering til høsten. Noen ønsker som medieminister?
– Svaret mitt på det spørsmålet er alltid Tande P.
– Er du litt som Fernando Torres? Som bare løper avgårde?
– Nei, jeg er en Steven Gerrard-fyr, jeg. Fernando Torres er en du ligger med, men du gifter deg med Steven Gerrard. Litt som i avisverden. Du ligger kanskje med Morgenbladet, men du gifter deg med Dagbladet. Det har jeg gjort. Vær nå greit og ikke still oppfølgingsspørsmål om skilsmisseraten i Norge. Og hvis jeg skal være én Liverpool-spiller, så er svaret alltid, alltid, alltid Dirk Kuyt. Dirk Kuyt, altså. Nå kjenner jeg at jeg blir emosjonell her. Har du røyk?
– Bollerelaterte hint
I sommerpraten fortalte Suvatne at han har sendt kanelboller anonymt på døra til Mats Rønning i en lengre periode, for å trøste familien.
– Det var jo en tøff tid for Mats, det har jeg gode kilder på. Jeg måtte jo sende ham noe. Det var enten kanelboller eller min favorittdrink Molotov cocktails. Jeg valgte bollene, og jeg jobbet iherdig med bollerelaterte hint til Mats i et forsøk på å avdekke om bollene faktisk nådde fram. Men dette er en prosess jeg sparer til det neste «Min metode»-intervjuet hos Medier24. Er dere interessert? Ta gjerne (helst!) med egen fotograf denne gangen, ikke bare en journalist som tar bilder. Det er ikke det samme.
Suvatne leder valgkampsendingene til Dagbladet TV helt frem til valget er avgjort.
Etter det blir det litt ro.
– Da skal jeg på hyttetur med kollega Jørgen Gilbrant. Bare oss to. Lange turer, dype samtaler, fyr i peisen. Litt som morgenmøtene våre, egentlig, bare til fjells. Etter det skal jeg ligge på sofaen hjemme og spille Football Manager i trusa. Er dere forresten interessert i et «Hjemme hos»-intervju? Ta gjerne (helst!) med egen fotograf denne gangen, ikke bare journalist som tar bilder. Det er ikke det samme.
– En siste Liverpool-referanse om dette intervjuet?
– I Liverpool har de egne fotografer, ikke bare journalister som tar bilder. Fordi det ikke er det samme.
