- Nullmoms er det viktigste mediepolitiske tiltaket på lenge, og vil få avgjørende betydning

En samlet mediebransje er fornøyd med bekreftelsen på at nullmomsen kommer neste år.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Regjeringen varsler i statsbudsjettet for 2016 at en felles nullmoms for trykte og digitale medier kommer så raskt det lar seg gjøre å få den godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Når den kan være på plass er dermed ikke på plass, men regjeringen tar sikte på å behandle forslaget samtidig som statsbudsjettet - og mye tyder på at det kan være på plass i løpet av neste år.

Og det er mediebransjen fornøyd med, slår Amedia-sjef Are Stokstad fast i en pressemelding. Han leder drøyt 60 lokalaviser, der de langt fleste er godt i gang med brukerbetaling på nett.

En forretningsmodell som nå vil slippe 25 prosent moms for de rene digitale produktene:

- Vi er meget tilfreds med at regjeringen nå vil notifisere nullmoms for nyhetsmedier og ønsker å innføre dette allerede i 2016. Dette er det viktigste mediepolitiske tiltaket på lenge og vil få avgjørende betydning for norske medievirksomheter og den digitale transformasjonen vil står midt oppe i.

- Med sitt initiativ har regjeringen lagt til side tidligere planer om å innføre felles lavmoms for papiraviser og digitale utgaver. Det betyr at de har lyttet til bransjen og forstår de utfordringer den står overfor. Dette er en endring til stor nytte for hele mediebransjen, og skjer i takt med at lesere og annonsører endrer sine vaner. Dette vil bidra til å sikre norske lokalmedier i konkurransen og kunne være et viktig gjennombrudd for digitale betalingsløsninger som journalistikken er helt avhengig av, sier Are Stokstad, konsernsjef i Amedia.

Tilfredsheten deles naturlig nok av resten av bransjen. Schibsted Norge-direktør og styreleder i Mediebedriftenes Landsforening, Didrik Munch, sier følgende: 

2016 blir mediemomsens år. Det er positivt at kulturministeren nå tidfester innføring av digital nullmoms.  Vi forutsetter at avgrensningen blir fremtidsrettet og at den speiler hvordan journalistikken utvikler seg. Her er det viktig at resultatet blir riktig, sier han.

Munch er også fornøyd med at produksjonstilskuddet videreføres på samme nivå som 2015, samtidig som man flytter tilskudd til ukeaviser inn i den ordinære tilskuddsordningen:

– Det er positivt at pressestøtten videreføres. Dette gir forutsigbarhet for mediene og er en billig forsikring for å garantere norskprodusert innhold, sier Munch.

Fagpressen er også tilfreds med signalene i statsbudsjettet, og venter nå i spenning på avklaringene om hvilke medier dette vil gjelde for:

– Mediene i fagpressen består i hovedsak av nyhets- og aktualitetsinnhold. Vi tolker derfor regjeringen dithen at disse vil omfattes av fritaket for elektroniske nyhetstjenester, sier adm. direktør Elin Floberghagen i Fagpressen. 

  • OPPDATERT: Senere torsdag er det blitt klart at avgrensingen i utgangspunktet ikke gjelder for fagpresse. Bransjeorganisasjonen varsler nå kamp for å få gjennomslag for nullmoms. Les mer på Fagpressen.no.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er også fornøyd med både nullmoms og stabil pressestøtte. Og påpeker et annet poeng som er viktig for bransjen - at det ikke blir noe kutt i støtten til Institutt for Journalistikk. De to siste årene er den redusert, og for 2015 var den foreslått kuttet ytterligere - men regjeringens støttepartier kjempet den tilbake.

Nå foreslår regjeringen å videreføre støtten på 5 millioner kroner til IJ:

- Nettopp i de omstillingstidene vi er inne i, er det viktig å stimulere til journalistisk oppdatering og etterutdanning, sier NRs generalsekretær.

Landslaget for lokalaviser konkluderer slik om statsbudsjettet:

- Godt å slippe kutt, men avisene burde fått omstillingshjelp

LLA konstaterer at Solberg-regjeringen denne gangen har lagt fram et statsbudsjett uten store kutt i tilskuddet til avisene.

- Dermed har regjeringen lest både øvrige partier på Stortinget, og avisbransjen selv, langt bedre enn foregående år, mener LLA, og uttaler videre:

– Regjeringen burde ha hevet produksjonstilskuddet for å gi avisbransjen drahelp i vanskelige omstillingstider. Bransjen sliter med å opprettholde inntektene, noe også lokalavisene merker. En økning i støtten ville vært med på å hindre nedskjæringer som rammer journalistikken, sier generalsekretær Rune Hetland og styreleder Roar V. Osmundsen i Landslaget for lokalaviser (LLA).

Powered by Labrador CMS