Her er byrået som ikke skal gli over i alle andre bransjer. Det har vært god butikk for Corporate Communications

Som mange andre norske byråer, ble også Corporate Communications startet av avhoppere fra Geelmuyden Kiese. Det var i 2011.

Og siden den gang har det unge byrået ikke fulgt den samme retningen som både nevnte GK og de fleste andre innenfor PR, kommunikasjon og reklame:

Å «gli» over i stadig flere nye bransjer.

Ja, det er ikke nødvendigvis veldig mye prat om digitalisering og algoritmer i lokalene på Tjuvholmen.

Byråleder Are Slettan forklarer filosofien slik:

- Jeg er alltid litt skeptisk til folk som skal fortelle andre hvordan de skal drive businessen sin. Nå må alle byråer bli sånn eller slik, nå holder den tradisjonelle kommunikasjonsbransjen på å dø. Nettopp derfor skal vi heller ikke være så opptatt av å fortelle andre hva de skal gjøre, sier han.

- Men for vår del tror vi på å være best på det vi kan. Og tre ting skal vi være spesielt gode på: Strategisk kommunikasjonsrådgivning, finansiell kommunikasjon og myndighetskontakt.

- Det er noe ganske annet enn å levere best mulig ROI på Facebook?

- Nettopp. Du finner ingen som kan jobbe både med børsnoterte selskaper eller politiske prosesser, og samtidig være supergod på design og eventer. Da blir du litt av alt, og ikke best på noe, mener Slettan.

Seks gode år

I en verden av Facebook-algoritmer tror altså den tidligere redaktøren og hans 15 kolleger at kunnskap, kommunikasjon og kontaktnett fortsatt fungerer.

Det tyder også tallene på:

• Siden første regnskapsår i 2011 har omsetningen vokst kraftig hvert år, med unntak av litt svakere vekst fra 2014 til 15.
• I 2016 omsatte byrået for 29,4 millioner kroner, med et resultat på 4,5 millioner. Det vil si en margin på 15,4 prosent.
• Tilsvarende eller bedre margin har byrået levert hvert år. Slår vi sammen alle årene, gir det en omsetning på 114,8 millioner kroner, og et driftsresultat på 19 millioner. Det gir en akkumulert driftsmargin på 16,6 prosent.

Inntekten per hode skal helst være og har ligget på litt over 2 millioner kroner per hode, sier Slettan.

- En time med dere, hvor mye koster det?

- Hehe. Jeg har jo sett noen timepriser rundt omkring. Vi er ikke dyrest i byen, og vi er heller ikke billigst. Men vi skal være forutsigbare. og det er ekstremt lite diskusjon om nivået.

- Og da blir dette lønnsomt?

- Vi prøver å holde oss til oppdrag hvor det er høy betalingsvilje for kompetansen vår. Det er også den veien vi skal: Gjerne enda flere større og komplekse kunder, sier Slettan.

Noen må jo være sjef

PR-bransjen er gjerne preget av karismatiske og profilerte toppsjefer - som Hans Geelmuyden, Per Høiby og Preben Carlsen. Toppsjefer som gjerne liker å snakke om hverandre.

Corporate Communications deltar i liten grad i akkurat denne dansen, og har heller ingen kultur for profilerte toppsjefer. (*Til gjengjeld har byrået flere profilerte partnere - som Hans-Wilhelm Steinfeld).

Selve lederjobben går her på rundgang mellom partnerne, og tidligere i år overtok Are Slettan den fra Ben Holan og Maria Tveten.

- Du skal gjøre en tomannsjobb?

- Nei, vi har ansatt en administrasjonsassistent også. Derfor går lederjobben fra to til én. De store strategiske beslutningene tas uansett ikke på «enerom», det er partnerskapet som bestemmer sammen, sier Slettan.

Han er for mange mest kjent som journalist og redaktør, blant annet i Finansavisen, iMarkedet og Nettavisen. Slettan jobbet en tid for JKL (nå MSLGROUP) før han kom til Corporate for noen år siden.

Og lederjobben i et partnerdrevet byrå som dette blir litt som å jobbe i en avis:

- Rådgiverrollen er litt som å være journalist. Det er den faglige jobben som er det morsomme. Omtrent som i en avis: Noen må jo være redaktør!

Skal vokse, men ikke for raskt

Bak omsetningsveksten ligger både flere kunder og nye rådgivere. I dag er de 16, og de skal bli flere. Senest i april kom tilsynelatende Janne Log med på laget, før hun snudde i døra og gikk til Norge Sjømatråd i stedet.

Det er likevel et signal om at byrået vil vokse - når de riktige hodene dukker opp:

- Vi blir nok litt flere utover året. Men vi skal ikke vokse veldig fort, heller litt langsomt, sier Are Slettan.

- Poenget for oss er ikke å ansette en haug med nye folk, og så kaste dem ut på dypt vann for å se om de svømmer. Kundene våre skal ikke betale for svømmeopplæring. Vi skal ikke bli et byrå hvor kunden først møter en senior - og så overtar en eller annen ung rådgiver selve jobben.

Ja til lobbyregister, nei til kundeliste

PR-byråene omfattes gjerne av en viss mystikk, fordi det er mye hemmelighold rundt dem.

Og som byråsjef forsvarer den tidligere journalisten noe av dette. For eksempel når man jobber for børsnoterte selskaper med sensitiv informasjon.

Mye av mystikken handler gjerne også om de «hemmelige» politiske prosessene.

Og ikke minst det som for de fleste byråer er «hemmelige kundelister». Inkludert Corporate Communications.

- Hvorfor det?

- Vi mener at det prinsipielt er ingen grunn til at vi skal fortelle hvem kundene våre er, like lite som tannleger eller rørleggere gjør det, sier Slettan.

To unntak er det imidlertid: Han støtter gjerne et lobbyregister for alle som jobber for å påvirke politikerne. Og når man bistår offentlige kunder, blir sånt gjerne tilgjengelig gjennom anbudsprosesser og innsyn i dokumenter.

Men utover det, blir det neppe noen kundelister fra Corporate Communications med det første.

- Og det er jo ikke akkurat stor interesse for dem som har offentliggjort sine kunder. Det er en lang liste med firmanavn. Jeg tror ikke jeg har sett ett eneste eksemepel på god journalistikk rundt det heller, sier Slettan.

Men god journalistikk, de vil han gjerne ha.

Byråsjefen og den erfarne pressemannen vil i det minste gjerne avlive én av mytene: PR-bransjen har ingen interesse av en svekket presse.

- Nei, tvert i mot. Du kan si det sånn: Hvis journalistikken svekkes, kan man slippe unna med å si hva man vil. Vår jobb fins fordi det er en kritisk offentlighet og presse som stiller spørsmål. Og det er selvsagt bra for samfunnet også, sier Slettan.