Ingen får flere innsynskrav enn Birgit og kollegene i Arbeidstilsynet. På sju år har de behandlet 85.000

I 2010 fikk staten på plass Offentlig elektronisk postjournal (OEP), som er en felles publiseringstjeneste for statlige virksomheters postjournaler.

Siden oppstarten i 2010 har det blitt rettet 1.361.346 innsynskrav mot offentlige virksomheter. Totalt er det 21.587.766 dokumenter i databasen, viser tall fra Direktoratet for forvaltning og IKT.

Og det er én virksomhet som skiller seg ut på «topplista»:

Arbeidstilsynet har siden 2010 fått over 85.000 innsynskrav fra journalister og andre.

Det er nesten dobbelt så mange som nummer to på lista - Justis- og beredskapsdepartementet med «bare» 48.000 innsynskrav totalt.

– Vant til å leve i en slik verden

Birgit Espejord Jensen er leder for avdelingen Svartjenesten i Arbeidstilsynet. Hennes ansatte, som sitter i Bodø, opplever et svært høyt innsynstrykk.

Som regel behandler de en plass mellom 1.200 og 1.600 innsyn i måneden. Hvert innsynskrav alene kan innebære lesing av flere hundre dokumenter.

Arbeidstilsynet har organisert arbeidet med behandling av innsynsbegjæringer til avdelingen Svartjenesten, noe som også medfører en profesjonalisering av tjenesten.

– Vi har tre stillinger og disse sitter til enhver tid og svarer på innsynskravene. Det er korte tidsfrister, for vi skal svare innen tre dager. Det er høyt arbeidspress, men vi er vant til å leve i en slik verden, sier hun og fortsetter:

– Vi følger det på kroppen med fullt trøkk fra mandag til fredag der vi jobber intenst med å få ferdig listene. De som begynner på arbeidsoppgaven skal helst ikke ha noe hengende over fra forrige uke.

Totalt er det 10 personer som rullerer på å gjøre denne jobben. Da har de én uke på innsynsforespørsler - også gjør de noe annet. 

– Klarer dere fristen på tre dager?

– Ja, vi leverer på den tiden. Det har gått litt prestisje i akkurat det. Som mennesketyper er vi utålmodige og vil ha jobben gjort. Så kan det hende at det kommer store innsynskrav som gjør det umulig å svare på kort tid, men da må vi ta kontakt og si fra, sier Jensen.

Det kan være begjæring om innsyn i hele dokumentrekker eller saker med flere hundre sider å lese gjennom.

Da kan avdelingen velge å avslå innsynet med begrunnelse i at jobben blir for omfattende. Men de prøver å la være å bruke den.

– Men i all hovedsak skal vi jobbe oss gjennom bunken hver eneste dag. Hvis vi går over fristen, så har det skjedd et uhell. Kanskje har saken vært på vandring i andre deler av etaten og ikke funnet fram til oss. Og er den ikke behandlet innen fem dager, så er det automatisk avslag.

Rundt 80 prosent fra journalister

– Hvorfor tror du at akkurat Arbeidstilsynet får såpass mange flere innsynskrav enn andre?

– Offentligheten er opptatt av hva Arbeidstilsynet foretar seg. Det er svært mange tilsynsrapporter eller varsel om tilsyn og mange rapporter når de er ferdige. Det opptar både journalister og folk flest, sier hun.

Hun anslår at rundt 80 prosent av innsynskravene kommer fra journalister - resten er fra fagforeninger og fra bedrifter og konkurrerende virksomheter til de som det ble utført tilsyn mot.

For det meste lurer folk på hva som skjer i tilsynssaker - for eksempel hva angår bygg- og anlegg, helse- og sosial eller andre ting.

Noen ganger har Arbeidstilsynet svært mange tilsyn på én gang og det genererer følgelig innsynskrav også. 

– Jeg har ikke noe forskning på det, men vi aner å se at når det skjer store ting ut i verden, så kommer det færre innsynskrav mot oss. Det kan være et terrorangrep eller andre ting som fyller spaltemeterne. Da blir det mindre plass om tilsyn i avisene - og det merker vi hos Svartjenesten.

Skjønner at «dette blir en sak»

– Hvordan opplever dere journalistene?

– Vi opplever dem som en profesjonell part og vi har et veldig greit forhold. Innimellom ønsker de at vi prioriterer saken deres og det vurderes fortløpende. Haster det, så kanskje vi klarer å løfte den opp noen trinn på lista vår. Men stort sett behandles sakene så fort at de får ut dokumenter innen samme dag som kravet er satt fram.

Jensen forklarer at de som jobber på Svartjenesten synes selv at de gjør en viktig jobb.

– Ja, den er kjempeviktig, for det har med at allmennheten har rett til å vite hva den offentlige etat driver med. Vi er heldige som får lov til å jobbe i en etat som har et såpass viktig samfunnsoppdrag - de snakker vi mye om.

– Hender det at dere skjønner at «dette blir en sak i media»?

– Ja, det gjør vi. Dere journalistene har sikkert et annet blikk på det enn oss, men når vi ser at det er en sak, så snakker vi litt om det internt og med dem som har utført tilsynet for å forberede dem på at det kan komme journalisthenvendelser. Vi prøver å ha en dialog om det intern i etaten.

Gir ikke alltid innsyn

– Ser dere mye rart fra oss i pressen?

– Hehe. Noen ganger lurer vi av og til på om journalistene helt vet hva de ber om innsyn i. Vil de virkelig ha 1000 lønnslipper med sladdet informasjon fra oss? Da hender det at vi ringer og spør - blant annet for å lette vår egen jobb.

– I hvor stor grad gir dere innsyn?

– I veldig stor grad, for i utgangspunktet skal alt være offentlig - og vi praktiserer meroffentlighet så ofte vi kan. Det betyr at vi må ha en hjemmel for å holde igjen. Vi prøver å være så åpne som mulig, men noen ganger må vi si nei.

– De mest vanlige avslagsgrunner er at dokumentene inneholder opplysninger av personlig art, eller drifts- eller forretningsforhold som vil være av konkurransemessig betydning, eller dersom innholdet inneholder opplysninger om lovbrudd.

– Har du noen råd til oss journalister?

– Bruk det avanserte søket på OEP - ikke bare søk i postlistene på vanlig måte. Det kan bli mer treffsikkert om du legger inn flere kriterier og du slipper å få masse unødvendig å lese gjennom, avslutter hun.