30 av 64 har fått fast jobb i NRK etter FleRe-prosjektet. Ayan (28) vil selv være en rollemodell for minoriteter

Hvert år får fem utvalgte personer med flerkulturell bakgrunn muligheten til å jobbe som stipendiat i NRK gjennom prosjektet «FleRe».

Målet med prosjektet er å rekruttere flere journalister med flerkulturell kompetanse knyttet til språk, nettverk og perspektiv fra innvandrergrupper.

Siden oppstarten i 2008 har nærmere halvparten av journalistene som har vært med på programmet fått fast jobb i NRK. Totalt har 30 av 64 som har gjennomført programmet fått jobb, ifølge NRK. 

Ønsker å være rollemodell 

Ayan Awed (28) og Nafisa Zaheer (29) er to av årets fem deltakere på FleRe-prosjektet i NRK. De fikk tilbud i konkurranse med over 180 andre søkere. 

Noe av det som motiverte Awed til å søke på FleRe var knyttet til ønsket om å være rollemodell. Selv savnet hun dette da hun var yngre. 

– Da jeg vokste opp var det ikke mange som lignet på meg på TV eller i det generelle mediebildet, forteller hun.

Etter jul skal hun i praksis hos NRK Super. Awed ønsker å bidra til å normalisere det å være minoritet i Norge, og lage innhold som kan være til inspirasjon for barn med minoritetsbakgrun. 

– Jeg vil være den rollemodellen jeg kunne ønske jeg hadde da jeg vokste opp, forteller Awed.

Enn så lenge er hun fornøyd med kurset og trekker særlig frem lærerne og de forskjellige kursholderne som noe av det mest lærerrike. 

– Jeg har i løpet av disse ukene forelsket meg i journalistikken, sier hun.

Ikke en bakdør

Begge stipendiatene er enige i at FleRe er et viktig prosjekt å ha særlig når det kommer til å gjenspeile samfunnet og kildenettverk. Zaher mener det er viktig å ha mennesker på laget som har kjennskap til ulike kulturer og religioner.       

– Da kommer man kanskje tettere inn på kildene sine, forteller hun.                              

Awed forteller at mange tror at prosjektet er en bakdør. Dette er noe hun ikke er enig i og mener at de på lik linje som alle andre ansatte går gjennom en omfattende rekrutteringsprosess. 

– Det er bare de som har en talent, eller noe NRK vil ha, som kommer gjennom nåløyet, avslutter hun.

– Flere og bedre historier

Prosjektleder for NRK FleRe, Marianne Mikkelsen, sier de har som mål å speile befolkningen og viser til at NRK som allmennkringkaster har en viktig samfunnsoppgave, særlig når det gjelder å gi et tilbud til alle.

– Vi må ha medarbeidere som kjenner ulike norske virkeligheter. Det gir flere og bedre historier, sier Mikkelsen.

Hun mener at de i dag ikke er representative nok, selv om mye har skjedd i løpet av de siste ti årene.  

30 har fått fast jobb 

Gjennom ti måneder får stipendiatene opplæring i flermedial journalistikk og produksjon gjennom praksis i NRK. I løpet av denne perioden publiserer stipendiatene saker på alle plattformer på NRK. 

Siden oppstarten av prosjektet i 2008 har 64 stipendiater så langt gjennomført programmet. Av disse har 30 fått fast jobb i NRK.

I tillegg er det ti journalister som nå jobber som vikarer. Det er heller ikke uvanlig at noen stipendiater velger å søke jobb i andre mediebedrifter, noe Mikkelsen stiller seg positiv til.

– Det har vi ikke noe imot, tvert imot er det fint at vi kan bidra med flerkulturell kompetanse til andre mediehus, sier hun.

– Mediene forteller ofte bare om én side

Zaheer har studert markedsføring og journalistikk og har tidligere hatt praksisplass i NRKs kulturavdeling. Hun forteller at hun ble tipset om FleRe-prosjektet av en kollega som mente at det var en fin mulighet å komme seg inn i NRK.

– Jeg leste stillingsutlysningen og tenkte at dette virket som noe jeg har lyst til å gjøre, sier hun. 

Zaheer beskriver seg selv som samfunnsengasjert og brenner for temaer som utenforskap, ideologi og religionsfrihet. Hun har lenge irritert seg over norsk presse, som hun mener ikke er flinke nok til å trekke fram det store mangfoldet.

Irritasjonen var noe av det som motiverte henne til å søke på stillingen som stipendiat i NRK. 

– De få gangene de (mediene, journ.anm) trekker frem historier som har med jenter eller gutter med pakistansk bakgrunn å gjøre, så ender det med at de kun får fram det ene narrativet, mener hun.

– Bratt læringskurve  

Så langt har hun fått et positivt inntrykk av kurset men legger ikke skjul på at det til tider kan være intensivt.        

– Det er en bratt læringskurve og det føles nesten som om vi er tilbake på skolen, men det er så utrolig gøy, sier hun.                                                     

På spørsmål om hvilken avdeling hun sikter seg til framtiden nøler hun ikke med å svare.

– Jeg skal til NRK Underholdning etter nyttår, så det hadde vært gøy å få fast jobb der.