Finansminister Siv Jensen fra Frp
Berit Roald / NTB scanpix
Finansdepartementet skeptisk til å frita medieselskaper fra arbeidsgiveravgift
Finansdepartementet mener man vil true viktige virkemidler i distriktspolitikken ved å frita medieselskaper fra arbeidsgiveravgift.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Både Mediemangfoldsutvalget og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har gått inn for å fjerne helt eller senke arbeidsgiveravgiften for medieselskaper.
Norge har allerede en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i distriktene. Ordningen skal stimulere arbeidsmarkedstiltak i distriktene og gi grunnlag for økt bosetting og økonomisk vekst.
Mens Ap og Høyre har uttrykt skepsis mot å gi mediene fritak, selv om det bare er midlertidig, har både KrF og Senterpartiet vært positive.
Mediemangfoldsutvalget har beregnet at effekten ved et fritak vil spare mediebedriftene for 500 til 600 millioner kroner årlig. På spørsmål fra Sp om støtteordningen kan forsvares opp mot EØS-regelverket, understreker Finansdepartementet at det vil være risikabelt å notifisere nye fritak under arbeidsgiveravgiftssystemet til Efta-landenes overvåkingsorgan ESA, skriver Dagens Næringsliv.
ESA ser nemlig differensiert avgift som en form for statsstøtte, og har derfor dette under kontinuerlig overvåking. I tillegg mener altså departementet at et fritak vil gjøre ordningen enda mer komplisert og svekke et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene vi har.
«Mediebedriftene i kommunene i de nordligste fylkene betaler ikke arbeidsgiveravgift i dag, og også øvrige kommuner har satser som er geografisk differensierte etter hvor stor faren for fraflytting er. Dersom alle mediebedrifter uten hensyn til geografi skulle få unntak fra arbeidsgiveravgiften, vil det dermed svekke den differensierte arbeidsgiveravgiften som distriktspolitisk virkemiddel,» skriver departementet.
