Skal NRKs inntekter fryses til fordel for andre nyhetsmedier? Fra venstre: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, VG-sjef Gard Steiro og Dagbladets sjefredatør og direktør John Arne Markussen. Bildet er fra Faktisk-lanseringen i vår.

Hvis NRKs inntekter fryses i noen år, kan det finansiere mediebransjens fritak for arbeidsgiveravgift

DEBATT: - For å gjennomføre midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgift for mediene, er det ikke urimelig at NRK får litt mindre i en periode, skriver John Arne Markussen og Dag Sørsdahl.

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • JOHN ARNE MARKUSSEN, publisher i Dagbladet
  • DAG SØRSDAHL, konsernsjef i Aller Media
Konsernsjef Dag Sørsdahl i Aller Media.

Innlegget er også publisert i Dagens Næringsliv onsdag.

 

Politikerne bør gå for indirekte, universelle tiltak som ivaretar likebehandling av aktørene, og sikrer avstand til myndighetene. Tiltakene må støtte opp under norskprodusert innhold, norsk språk og kultur, og være plattformnøytrale – uansett hvor store utfordringene er for papiraviser eller lineær tv. Flest mulig av tiltakene bør være midlertidige og ha en innretning som fremtvinger nytenkning og innovasjon.

Bare i 2016 ble det kuttet eller vedtatt kutt tilsvarende 382 redaksjonelle årsverk, og i 2015 falt avishusenes samlede annonseinntekter med 719 millioner kroner. Unntaket fra regelen er NRK, som aldri trenger å bekymre seg for inntektene. Før den sittende regjeringen tiltrådte, varslet den at det var på tide å avgrense statskanalens makt og posisjon. Nå har det motsatte skjedd.

NRK har aldri vært mer dominerende finansielt og markedsmessig.

 

I Mediemangfoldsutvalgets utredning er det pekt på to tiltak som vi mener bør vektlegges spesielt. Det ene er å utvide virkeområdet for fritak for merverdiavgift. Det andre er midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift for nyhets- og aktualitetsmedier.

Dette er tiltak som er lette å avgrense. De er treffsikre, og ivaretar ønsket om armlengdes avstand til myndighetene. 

Det trykte ord har stått i en avgiftsrettslig særstilling i Norge.

Fritaket for merverdiavgift omfatter aviser, bøker, ukeblader og tidsskrifter. Dette har vært et effektivt og godt tiltak som har ført til både bredde, dybde og økt mediekonsum. For at effekten skal opprettholdes, må tiltakene justeres eller utvides.

Dagens ordning, der ukepresse og magasiner i stor grad faller utenfor det elektroniske avgiftsfritaket, mangler en prinsipiell begrunnelse.

 

Den beste forutsetningen for en fri og uavhengig presse er en sunn økonomi, skapt av bedriften selv. I dagens mediebedrifter bør derfor tyngdepunktet for det innovative arbeidet ligge i skjæringspunktet mellom det redaksjonelle, teknologien og det kommersielle. I kampen om de beste fortellingene og de digitale annonsekronene vil teknologikompetansen bli stadig viktigere. Som illustrasjon har Aller Media i dag nærmere 50 ansatte som arbeider med dette. Til sammenligning har Google 27.000.

Kostnadene ved forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift må vurderes opp mot konsekvensene ved å la være. For politikerne vil selvsagt spørsmålet om inndekning stå sentralt.

NRK har fått innta en enestående posisjon skjermet mot det plagsomme markedet.

Det er helt på sin plass om finansieringen av statskanalen blir sett i sammenheng med det offentliges øvrige forpliktelser overfor mediepolitikkens definerte mål. Ikke misforstå oss – vi støtter et sterkt og uavhengig NRK.

Men det gir ikke mye mangfold at NRK alene henter ut cirka 70 prosent (5,6 milliarder) av det staten årlig bruker på medier her i landet. Det er konkurransevridning så det holder!

Det er ikke urimelig om man søker inndekning ved at NRK får litt mindre i en periode. NRK kan leve fint med en løsning der inntektene ble frosset på dagens nivå i to til fire år.

Det ville gi en effekt på cirka 250–550 millioner norske kroner. Et slikt tiltak alene vil finansiere et midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgift for resten av bransjen.

 

Vi er prinsipielt av den oppfatning at indirekte, universelle tiltak er bedre enn direkte virkemidler. Men utvalgets forslag til omlegging av den klassiske pressestøtten er like fullt en forbedring av dagens ordning.

Dersom man skal opprettholde en slik ordning mener vi at det utdaterte kravet om at tilskudd bare kan gis til den som «selger minst halvparten av sitt godkjente netto opplag gjennom abonnement», må oppheves.

Kravet bygger på en modell der det var to omsetningsformer; løssalg og abonnement. Dette er i dag endret gjennom digitaliseringen som gir helt andre modeller.

Nyhets- og aktualitetsmediene tilrettelegger for borgernes deltagelse i demokratiet.

De skal ikke utelukkende være overlatt til markedet, og gjennom forskjellige tiltak har staten tilrettelagt for at de kommersielle aktørene skal bidra til ytringsfriheten. Nå må handling følge ord.

Powered by Labrador CMS