NRK

Arbeiderpartiet ber regjeringen lage en strategi for å få flere norske TV-serier på skjermene

Dette vil være særlig viktig for kvinnene i bransjen, mener partiet.

NTB

Publisert 08.11.2016 - 07:37 Sist oppdatert 08.11.2016 - 07:37

Denne artikkelen er over to år gammel.

Oslo (NTB-Birgitte Iversen): TV-serier som «Skam», «Nobel», «Frikjent» og «Aber Bergen» har fått gode seertall i høst, men Arbeiderpartiet mener regjeringen må gjøre langt mer for å få fram norske TV-serier.

– TV-serier er vår tids mest utbredte kulturform og det største kulturuttrykket i den norske befolkningen på tvers av alder, bosted og kjønn. Likevel har Norges naboland et mye større volum av TV-fortellinger, heter det i forslaget som skal behandles i familie- og kulturkomiteen på Stortinget tirsdag.

Kvinnevennlig

Å legge til rette for flere TV-produksjoner vil øke verdiskapningen og gi økt profesjonalitet i bransjen, fordi det vil gi forfattere, regissører, film- og TV-arbeidere, skuespillere, komponister, musikere og produksjonsselskap betalt over en lengre periode, ifølge forslagsstillerne.

De mener dette er særlig viktig for kvinner i bransjen.

De peker på at TV-produksjon tradisjonelt er mer planlagt og gir mer ryddig arbeidstid og forutsigbarhet sammenlignet med filmproduksjon, og derfor er bedre tilrettelagt for dem som også ønsker å kunne opprettholde ansvar for familie.

– TV-bransjen har egne forutsetninger for å være en kvinnevennlig industri, der filmbransjen har vært mannsdominert, skriver forslagsstillerne.

De mener økt TV-serieproduksjon vil kunne styrke kvinners mulighet til å leve av regi.

Får lite

I forslaget pekes det på at kun en liten andel av Norsk Filminstitutts midler går til norsk TV-serie-produksjon. I 2013 var andelen 11 prosent, i 2014 bare 2 prosent. Andelen ser ikke ut til å komme opp på 2013-nivået i 2015 og 2016, konstaterer forslagsstillerne.

De mener vilkårene for serieskaperne må styrkes, blant annet ved å sikre rettigheter, bidra til økt oppmerksomhet og ved å videreutvikle eksisterende økonomiske ordninger.

De ber også regjeringen intensivere arbeidet med å få aktører som tjener på formidling av innhold, som bredbåndsleverandører, kabel- og satellittleverandører og strømmetjenester, til å bidra med finansiering.