– Jeg kom ikke på Stortinget for å bli en «backbencher», sier Aps ferske mediepolitiker

Den 35-årige småbarnspappaen fra Buskerud har såvidt rukket å få noen uker i stolen som mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, men har allerede gjort seg bemerket i bransjen med flere titalls oppslag om mediepolitikk.

Medier24 har snakket med flere i og rundt mediene som sier at han har tæl, er en «straight spitter» og jobber mye.

Førsteinntrykket er at den ferske stortingsrepresentanten har lite til overs for å «sitte på ræva» de neste fire årene. Selv beskriver han seg som hyperaktiv:

– Jeg kom ikke hit for å bli en backbencher nei. Sånn er jeg ikke, sier Gharahkhani og smiler bredt.

Har dårlig tid

35-åringen ble født i Teheran og kom til Norge som bare guttungen på 80-tallet.

Siden den gang har Ap-politikeren hatt ulike verv lokalt. Han er utdannet radiograf, og har jobbet på Blefjell sykehus avdeling Kongsberg og Rjukan.

Gharahkhani sier han lenge har hatt et engasjement for mediene - og ba selv om å få jobbe med mediepolitikk - da Arbeiderpartiet skulle fordele oppgavene.

– Jeg ønsket meg medier og idrett fordi jeg synes det er viktig - for det handler om demokratiet. Og jeg ser at det er store utfordringer for tiden.

Han er kjapp til å begynne å snakke om en av sine store kampsaker de neste fire årene. Masud har dårlig tid.

– Det bekymrer meg hvis Facebook skal ta mer og mer ansvar for journalistikken - i en tid med mer og mer falske nyheter. Det kommer til å bli krevende. En av de viktigste oppgavene for oss folkevalgte er å finne ut hvordan man skal fortsatt sikre et sterkt mediemangfold i Norge - uansett hvor folk bor.

– Hva skal man gjøre med Facebook og Google fra politisk hold, mener du?

– Jeg mener vi må tørre å ta en del debatter om forventninger og krav til disse globale plattformene. Det ene er skattedebatten. Det er helt utrolig at de har spist milliarder av annonseinntektene - og mye fra medie-Norge - uten at de har bidratt med mer enn peanøtter til felleskapet, sier han og fortsetter:

– Fra Arbeiderpartiet er vi tydelig på at Norge bør ta en ledende rolle for å få skattelagt Google og Facebook. Vi mener også at den skatteinntektene kan være med på å styrke mediemangfoldet i Norge, i en krevende tid.

Han har latt seg inspirere av land der man har klart å løfte teknogigantenes samfunnsrolle inn i parlamentene. 

– Jeg ønsker å bruke en del tid på å se på hvordan vi kan løfte dem inn i politiske diskusjoner også i Norge.

– Hvordan da?

– Dagens Næringsliv skrev nylig om russisk Putin-propaganda på YouTube. Det er en av flere eksempler som viser hvor farlig teknologigigantenes algoritmer kan være. Jeg ønsker mer åpenhet rundt hvordan disse tingene fungerer og det må vi debattere i mye større grad.

Sier Ap vil pressestøtten

Mediepolitikeren har såvidt rukket å bli varm i trøya på Stortinget.

Til tross for at det er mye å sette seg inn i - som digital nullmoms, pressestøtte, innovasjon, budsjetter og utfordringer i bransjen, så imponerer 35-åringen med sin kunnskap om bransjen.

Gharahkhani innrømmer at det har blitt lange dager med mye jobbing. Såpass mye at han har unnlatt å dra hjem til Buskerud med toget, men heller sovet i stortingsleiligheten sin.

Og arbeidstimene i det siste har gått med til statsbudsjettet, der Arbeiderpartiet var kjapt ute med å kritisere regjeringen for å satse for lite.

– Når det gjelder pressestøtte, så foreslår dere å bruke seks millioner ekstra - og samtidig reversere kuttene som regjeringen har foreslått. Er svaret fra Arbeiderpartiet alltid mer penger?

– Jeg synes ikke noe om de pressekuttforslagene. Mediehusene har mistet tre milliarder kroner i annonseinntekter og 1000 journalister er borte fra redaksjonene. Samtidig har man hatt et mediemangfoldsutvalg, som sier at man ikke må kutte - og det første ministeren gjør er å kutte.

- Alt kan ikke løses med mer penger. Sånn er virkeligheten. Men jeg synes det er smålig å kutte 20-25 millioner av et stort statsbudsjett - opp mot de utfordringene mediebransjen opplever nå og hva det betyr for demokratiet vårt.

– Så der er svaret mer penger?

– Jeg mener at vi skulle opptrettholdt det - ja. Men det beste politikerne kan bidra med er den store debatten om hvordan vi kan støtte bransjen med innovasjon. Jeg er veldig villig og lydhør til bransjen. En del har tatt opp det med fagpresse - at vi bør se nærmere på nullmoms for dem, som vi støtter, sier han og fortsetter:

– Så har medieorganisasjonene tatt til orde for fritak fra arbeidsgiveravgift. Det koster mye penger, men er det muligheter for å utrede det opp mot redaksjonelle årsverk?

– Er det en sluse politikerne bør åpne? Gjør ikke det at alle andre konkurranseutsatte næringer vil komme med lua i hånda?

– Det er alltid en utfordring at hvis man først sier ja fra én så kommer de andre.

– Men er det en realistisk ordning å komme med?

– Jeg mener man hvert fall må utrede det. Jeg skal være veldig ærlig her, for det å tro at man kan få fritak fra arbeidsgiveravgift for alt i mediehuset - det går nok ikke, så man er nødt til å avgrense det mer og jeg tror man må avgrense på det redaksjonelle innholdet.

Vil at mediene ordner en Spotify-løsning

Gharahkhani sier han ønsker å bruke mye tid på å møte aktørene i bransjen. Han beskriver seg selv som en «face to face»-type som liker å møte folk.

Allerede har han møtt flere redaktører, direktører og medier - og ønsker å bruke tid på å diskutere nye politiske løsninger. Og han er svært interessert i innovasjon i mediebransjen:

– Jeg er veldig opptatt av innovasjon og ønsker å være med å bidra til det poltisk også.

– Har du noen eksempler?

– Ja. Kan man finne en ordning som gjør det enkelt å få tilgang på det medienorge har å tilby, men som samtidig har en finansieringsmodell der man får betalt? Det er en del av fremtiden og kan være nødvendig for å få med de yngste brukerne inn i mediemangfoldet. Jeg tror ikke disse brukerne er villig til å gå innpå alle disse betalingssidene - man må finne enklere ordninger, sier han og fortsetter:

– Jeg skjønner godt at mediene låser seg inne, for de må ha betalt for den jobben de gjør. Samtidig er det krevende fordi ikke alle klarer å ta del i den dagsaktuelle debatten om ting, fordi man ikke har tilgang.

– Er det et demokratisk problem?

– På sikt så kan det blir det, men jeg tror det største demokratiske problemet er at nye generasjoner kanskje ikke er villige til å være med å betale for de løsningene i det hele tatt, som gjør at forretningsmodellene til mediene ikke blir levedyktige på sikt. Det er en stor utfordring.

– Hvilke aviser leser du da?

– Jeg leser selvfølgelig Drammens Tidende, Ringerikes Blad, Laagendalsposten, Hallingdølen, Eikerbladet, Bygdeposten - også skumleser jeg VG og Dagbladet, Aftenposten, DN, Klassekampen og Dagsavisen. Også hører jeg på Nyhetskanalen på TV 2 på morgenen og ser gjennom NRK.no - på riks og lokalt i Buskerud. Også hører jeg på noen podkaster - blant annet Mediapuls.

Drømmer ikke om å bli kulturminister

– På hvilke plattformer leser du nyhetene?

– Jeg leser alt på nett. Jeg skal være så ærlig og si at jeg har slutta å lese papiraviser for lenge siden. 

– Hvilke ambisjoner har du?

– Jeg vil gjøre en så god jobb som mulig og litt til - også håper jeg at de jeg snakker med i bransjen forstår at jeg har satt meg inn i ting.

– Drømmer du om å bli kulturminister?

– Haha. Jeg er en sånn politiker som lever i nåtid og for meg handler det om å bli best på det man har ansvaret for. Så kommer tillit på ulike felt - dersom man er god nok. Men det er ikke sånn at jeg går rundt og drømmer om å bli kulturminister nei, smiler han.

-