Nettavisen kontaktet ikke kvinnene før de publiserte «sammendrag» av varslene - med et notat Ap-ledelsen avviser

Torsdag kveld fikk Trond Giske-saken stadig flere vendinger, ikke minst også presseetisk: Nettavisen publiserte en sak med det som ble omtalt som «Giske-varslene».

Senere på kveld meldte VG at Arbeiderpartiet slo fast at dette ikke var noen offisielt dokument fra partiets behandling. - Dokumentet er fabrikkert, uttalte partisekretær Kjersti Stenseng til avisen.

Påstanden om fabrikkering ble avvist av Nettavisen, og viste til at Stenseng knyttet fabrikkeringen til bruken av ordet «partidokument». Det ordet ble senere endret av Nettavisen.

Men partisekretæren holder fredag fast på at Nettavisens notat «ikke er dekkende for sakene», og avviser samtidig at hun er feilsitert av VG.

I en Facebook-melding, gjengitt av VG, understreker Stenseng at «dette notatet har ingenting med partikontoret å gjøre, og det er heller ikke dekkende for sakene. Vi har ikke kjennskap til hvor notatet kommer fra».

Stenseng uttrykker også bekymring for at Nettavisen med torsdagens publisering «gjør den allerede vanskelige situasjonen for de berørte enda vanskeligere».

- Verdifull innsikt i historiene

Overfor Medier24 forsvarer Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen publiseringen av «notatet» - som ledelsen i Arbeiderpartiet selv avviser.

- Vi synes at å få tak i et «internt notat» om hva disse varslene faktisk handler om, var verdifullt, sier han.

- Blant annet får vi innsikt i at det nå er seks varsler som blir behandlet, og at en del av de historiene som verserer i pressen ikke er en del av dette. Noen av dem er lagt vekk og noen av dem er sett på som mindre alvorlig.

- Og vår hensikt er overhodet ikke å bagatellisere det som varslerne har sagt, men å få en oppsummering på hva dette dreier seg om. I mangel på informasjon setter leserne ofte fantasien i sving. Da er det pressens oppgave å frambringe konkret informasjon, sier Stephansen.

- Hvilke etiske vurderinger gjorde dere i arbeidet med saken?

- Det handler blant anent om hensynet til varslerne. Å blåse hvem de er, har for eksempel ikke vært aktuelt. De har krav på vern, sier Stephansen.

- Men jeg kan ikke se at de har krav på at offentligheten ikke skal bli kjent med en nøktern oppsummering av hva som står der. Husk at den som blir varslet om også har krav på at partimedlemmer og offentligheten blir kjent med innholdet.

Men det er strid om nettopp dette innholdet. Overfor VG torsdag beskrives notatet som et «falsum» og «sykt drøyt». En av kvinnene som har varslet, reagerer på fremstillingen:

– Dette er ikke i nærheten av hva jeg har varslet om. Det føles vondt å lese en forfalsket og sminket versjon av det jeg i fortrolighet har varslet til Arbeiderpartiet, en versjon som bagatelliserer det som har skjedd, sier hun til VG.

Ifølge VGs kilder kommer Trond Giske vesentlig bedre ut i Nettavisens omtale, enn i de faktiske varslene som ligger på partiledelsens bord.

Kontaktet ikke kvinnene på forhånd

På spørsmål fra Medier24 bekrefter nyhetsredaktøren videre at kvinnene som har varslet - og har bestridt innholdet i Nettavisens «notat» - ikke ble kontaktet før publiseringen.

- Nei, de var ikke informert, sier Stephansen.

- Hvorfor ikke?

- Fordi... Vi kan ikke se at de skal ha krav på å bli informert om at en oppsummering av varslene skal bli publisert. Det må dessuten være i varslernes interesse at et riktigst mulig bilde av saken blir kjent.

- Men flere varslere uttaler til VG at dette nettopp ikke er et riktig bilde av saken og varslene?

- Da har de alle muligheter overfor VG til å fortelle hva i det notatet som eventuelt er feil.

- Er ikke det Nettavisens oppgave å kontrollere at opplysningene er korrekte, jamfør Vær varsom-plakatens punkt 3.2 - og kontakte dem som faktisk har gitt varselet?

- Da ville vi gått inn i selve behandlingen av varslene. Jeg vil ikke bekrefte at vi vet hvem alle varslerne er. Da måtte vi gjort et detektivarbeid for å finne ut hvem de er. Det kan også være uetisk.

- Og så kan jeg godt skjønne - en slik intern oppsummering vil selvsagt ikke oppleves som rettferdig, verken for varslerne eller for Giske, vil jeg tro.

- Men hvilken faktasjekk har dere da gjort av dette notatet, som blir publisert i sin helhet?

- Vi har ikke hatt kontakt med varslerne, men vi har hatt kontakt med flere kilder som bekrefter at dette er et riktig bilde av sakene.

- Og ennå har ingen bestridt at det som står i notatet faktisk er riktig, bortsett fra varslerne som mener det ikke er dekkende, svarer Stephansen.

Nederst i Nettavisens opprinnelige sak torsdag kveld står det også å lese følgende setning:

Nettavisen tar forbehold om at opplysningene ikke er fullstendige.

Den kommenterer nyhetsredaktøren slik:

- Vi stoler selvfølgelig på kildene våre, og at det gir et korrekt bilde av situasjonen. Men forbeholdet er gitt med bakgrunn i at vi ikke kan garantere at alle opplysninger er fullstendige.

Vil ikke si hvor det kommer fra

Arbeiderpartiet sentralt avviser kjennskap til det omtalte notatet. Nettavisen bekrefter at de ikke har hatt kontakt med varslerne.

Etter hva Medier24 forstår, er det ikke mange andre rundt partiet som har hatt denne kjennskapen til saken.

Vi har stilt spørsmål per sms og forsøkt å få kontakt med Trond Giskes rådgiver Bård Flaarønning med spørsmål om notatet stammer fra «Giske-leiren». Han har ikke besvart våre henvendelser.

På spørsmål om hvordan notatet har «tilkommet» Nettavisen, svarer nyhetsredaktør Erik Stephansen slik:

- Det vil jeg ikke si noe om.

- Hva er forskjellen på et partidokument og et internt notat?

- Det må du nesten spørre Arbeiderpartiet om. Jeg kjenner ikke de interne reglene for hva som har status som et partidokument, internt notat, og så videre.

- Hvem er det som har laget notatet?

- Det kan jeg ikke si noe om.

- Men vet du det?

- Det kan jeg ikke si noe om.

- Er dette offisielle og omforente beskrivelser av sakene, eller er det utarbeidet av en av partene?

- Det er umulig for meg å kommentere det. Hvilken status dette har i Arbeiderpartiet, kan jeg ikke si. Så ligger det i sakens natur at det vel er ingenting som er «omforent» i denne saken.

- Det vil si at notatet er en av partenes versjoner?

- Det har jeg ikke sagt.

- Hvem sin versjon er det notatet presenterer?

- Vi har fått vite at det representerer en nøktern fremstilling av innholdet i varslene. Det blir sagt at det er ingen graverende detaljer som er tatt vekk.

«Forstår» kvinnenes reaksjon

- Flere av varslerne sier til VG at dette er en helt uriktig versjon. Hva tenker du om det?

- Jeg kan godt forstå at dette kan oppleves slik, når noen setter seg og skriver et notat om varslene, der varselet blir omtalt i noen få setninger. At det føles slik kan jeg forstå. Men det må man ta med dem som har skrevet notatet. Vi er ikke ansvarlig for det som står der.

- Men Nettavisen er anvarlig for det dere publiserer?

- Selvfølgelig, svarer Stephansen.

- Og det spørsmålet man godt kan stille til VG og DN, som tydeligvis har gode kilder i saken, er hvorfor de ikke har fortalt mer om hva disse varslene innebærer, sier han.

I Nettavisens oppfølger torsdag kveld forsvarer nyhetsredaktøren egen journalistikk blant annet med følgende sitat:

- Vi har fått vite at det er et sammendrag. Det er ingen detaljer som gir et verre bilde som er utelatt. Notatet gir et riktig bilde, men vi vet at det er enkelte detaljer som er utelatt.

- Hvordan kan du konkludere at det ikke fins detaljer i saken som gir et «verre bilde»? Det innebærer jo at du må kjenne den absolutt sannhet og hele bildet i denne saken?

- Nei, jeg ser at det er en uheldig formulering. Men vi har fått forsikringer om at det ikke skal være noe mer der. Og vi har tillit til den kilden.

- Er dette en kilde med interesser i konflikten?

- Nei, det har vedkommende ikke.

- Kan det være en kilde som opererer som mellommann på vegne av parter i saken?

- Vi har full tillit til våre kilder.

- Hovedsaken torsdag kveld har nesten ingen informasjon utover ren gjengivelse av det omtalte «notatet». Kan du si noe om hvilket journalistisk arbeid Nettavisen har gjort med notatet utover å publisere innholdet?

- I tillegg til notatet så har vi flere kilder som bekrefter innholdet i det. Vi har altså fått notatet fra noen, og har andre kilder som bekrefter det som står der, svarer Stephansen.

- Et mer presseteknisk spørsmål: Dere endret saken fra å omtale dette som et «partidokument» til et «internt notat». Det er ingen informasjon i hovedsaken om at den er endret, hvorfor ikke?

- Vi gjorde det så raskt at det ikke var naturlig. Det var en nyhetssak som ble endret tidlig, og en endring som vi ikke oppfatter som så vesentlig at det var nødvendig å opplyse om det.

- Kommer det noe mer fra dere rundt denne delen av «Giske-saken»?

- Det vil jeg foreløpig ikke kommentere.

- Bra med nyanserende saker

Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen mener avslutningsvis at deres sak torsdag var et viktig og nyanserende bidrag for denne saken:

- Det er alltid en fare i slike saker for at mediene løper i flokk, at alle er ute etter samme «bytte». Da er det naturlig og bra for samfunnsdebatten at det også kommer fram synspunkter som nyanserer bildet. Det er nettopp det dette notatet gjør, sier han.

- Og jeg er ganske overrasket over at ikke DN og VG selv, som har stått i front for kampanjejournalistikken, har gjort mer for å nyansere bildet. Det burde de gjort.

- Hva legger du i begrepet «kampanjejournalistikk»?

- Når man bare legger en side til grunn og dekker saken fra ett ståsted. Når det er sagt: Jeg er personlig ikke uenig i at Giske burde trekke seg. Min mening er jo at varselet fra Tromsø kanskje er det alvorlige varselet som gjør at det må bli slik.

- Så vår journalistikk handler ikke om å bagatellisere saken. Men det er pressens oppgave å grave fram opplysninger og dokumentasjon, så er det andres oppgave å bestemme hva som skal skje i de konkrete sakene.

VG: - Vi står ved vår sak, og intervjuet med Kjersti Stenseng var sitatsjekket og godkjent

Sent torsdag kveld publiserte Nettavisen en sak hvor partisekretær Kjersti Stenseng «avkrefter VG-oppslag om 'fabrikkert' notat», men nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG avviser at det er noe å avkrefte:

- Nei, vi står ved vår sak. Sitatene i vår sak er sitatsjekket med Stenseng, og det har ikke vært noe som må endres i den saken. Tvert i mot registrerer jeg at opptil flere ting i Nettavisens sak er endret.

- Jeg registrerer også det Stenseng sier i dag på Facebook, som vi omtaler, at Nettavisens notat ikke er dekkende for sakene.

Håndlykken viser videre at «Stenseng opplyser til VG via sin rådgiver at hun står ved alle sitater hun ga til avisen torsdag kveld.»

- Må ha tilstrekkelig dokumentasjon

- Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen kritiserer dere for å ikke fortelle mer om det konkrete innholdet i varslene. Vi må nesten ta for gitt at dere kjenner til mer enn dere har publisert?

- Ja, vi kjenner til noe av innholdet i varslene. Men vi må ha det vi mener er tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne publisere informasjonen i varslene. Når vi kommer dit, vil vi vurdere å gjøre det, sier Bakke Håndlykken.

- Og den konkrete informasjonen som nettavisen publiserer, opplyser varslerne at de ikke kjenner seg igjen i. Du må være helt trygg på at det som publiseres er helt korrekt.

- Opplever du notatet som ble publisert i går som et partsinnlegg fra noen som vil få fram sin side av saken?

- Det er i hvert fall ingen tvil om at det råder en slags kamp om hva som er den rette informasjonen og ikke. Da må man ha en økt bevissthet knyttet til hvilken informasjon som blir videreformildet, sier nyhetsredaktøren.

Etter hva Medier24 forstår, skal notatet som til slutt kom på trykk i Nettavisen ha vært tilbudt flere redaksjoner - som valgte å ikke gjøre noe med det. Tora Bakke Håndlykken vil ikke si om VG var kjent med notatet:

- Det kan jeg ikke kommentere, svarer hun.