Reaksjonene har vært tøffe etter at NRK la om distriktsnyhetene endret fra to sendinger på 15 og 5 minutter, til tre sendinger på 4-5 minutter.
Også internt: Både enkeltansatte - og NRK-journalistenes fagforening - har gått ut og ment at omleggingen er problematisk.
Nå må også kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) svare for seg i Stortinget, etter at det både er kommet spørsmål fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet i saken.
- NRK må ikke gå lokalavisene i næringa
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) sitter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget og har sendt inn følgende skriftlige spørsmål til ministeren:
Sp-politikeren svarer slik på spørsmål om hvorfor hun tar opp saken:
NRK har etter nyttår lagt om distriktsnyhetssendingene sine på TV fra én 15 minutters sending før Dagsrevyen til tre korte nyhetsoppdateringer som sendes tre ganger i løpet av kvelden. Dette har vakt sterke reaksjoner mange steder i landet fordi de korte sendingene byr på langt færre saker og mye mindre innhold enn det tilbudet NRK hadde før omleggingen. Mener statsråden at denne omleggingen ivaretar NRKs allmennkringkastingsoppdrag?
- En av NRKs viktige oppgaver er å drive nyhetsformidling både i og fra distriktene. Dette handler om hvilket bidrag NRK som allmennkringkaster skal ha til demokratiutviklingen ved at alle innbyggere i hele lande skal bli opplyst både om hva som skjer i sitt distrikt og hva som skjer i andre deler av landet.
- Da er det viktig at NRK har sendeflater som sørger for det. Også på TV. NRK må ikke gå lokalavisene i næringa og satse mest på nettnyheter skriftlig. De må ha et godt nok tilbud på radio og TV.
Sem-Jacobsen mener at uansett hvor global medieverdenen blir, så er det behov for det lokale. Og ikke minst er det viktig med god nok journalistisk dekning av politikk og samfunnsutvikling - også lokalt - om demokratiet skal fungere best mulig, mener hun.
- Fram til nå har NRKs distriktskontorer sørget for at det både blir formidlet nyheter og andre historier i distriktene med levende bilder på en tilfredsstillende måte, selv om de ikke burde gått fra 20 minutters sendinger til 15 minutter. Det har gitt NRK sentralt et mangfold å velge fra når det gjelder å formidle disse lokale sakene i NRKs nasjonale flater som dagsrevyen og Norge i dag.
- Ikke godt nok fra NRK
Sammen med kuttet av «Norge i dag», mener Sem-Jacobsen at summen blir et for dårlig tilbud fra distriktene:
- Det er en god ide med nyhetsoppdateringer fra distriktene flere ganger utover kvelden, men det gjør nok ikke at det blir særlig flere saker og historier som berettes enn det som kom i den første 5 minutters sendinga den dagen. Så antallet saker har skrumpet betraktelig inn, og sendingen oppleves både av meg og mange andre som overflatiske og uvesentlige. Ikke rart når det for eksempel kun er en sak og kanskje ikke det en gang fra ens eget fylke i en sending, sier hun.
- Jeg har registrert at NRK hevder dette ikke skal føre til nedbygging av distriktskontorene, men intuitivt så trengs det jo nå langt færre til å lage 3-4 minutters TV pr dag vs 15 minutter. Derfor er jeg bekymra for at når det daglige behovet for innholdsproduksjon av TV minkes, så bygges TV-kompetansen og redaksjonene ned. Det er ikke en ønsket utvikling, mener Sem-Jacobsen.
Sp-politikeren har forøvrig selv erfaring fra NRK.
- NRK ikke helt på linje med NRK-plakaten
Hun er usikker på om nysatsingen «Norge nå» vil ivareta oppdraget om å speile innholdet fra de ulike distriktskontorene.
Hun er heller ikke sikker på om det er hold i NRKs uttalelser om at det skal bli mer distriktsnyheter i Dagsrevyen – noe hun ennå ikke har sett særlig mye til i 2018.
- Senterpartiet mener det kan tyde på at NRK med disse grepene ikke helt er på linje med intensjonene vedtatt i NRK-plakaten av Stortinget. Der hvor allmennkringkasteroppdraget blir beskrevet. Det er kulturministeren som har jobben med å håndheve det vi i stortinget har bestemt og jeg er derfor spent på hvordan hun ser på det nye tilbudet opp mot punktene i NRK plakaten.
- NRK-ansatte frykter at de ikke får tid til å reise ut og lage reportasjer. De frykter også at de mister evnen til å sette dagsorden nå (noe tillitsvalgte har varslet om flere ganger). Kjenner dere politikerne på dette også?
- Jeg kjenner helt klart på dette. Jeg har engasjert meg politisk bla. fordi jeg vil bevare det beste med Norge – som er at vi klarer å ta store deler av det langstrakte landet vårt i bruk. Dette skyldes en aktiv distriktspolitikk i Stortinget i tiår på tiår. Men det er ikke det at stortinget består av representanter fra hele landet som alene har ført til dette. At det også er stort engasjement for samfunnsutviklingen uansett om man kommer til et lite sted eller en av de større byene, betyr også mye.
- Og dette engasjementet kommer når folk blir opplyst og får muligheten til å følge med på hva som skjer. Det er her media kommer inn. Og det at NRK har evnet å fortelle fra og rapportere til distriktene rundt sine distriktskontorer, bidrar til dette.
- At det nå mest sannsynlig blir langt færre som trengs for å lage TV-sendinger på nyhetssiden vil selvfølgelig svekke distriktskontorenes mulighet til å sette dagsorden. Jeg forstår den bekymringen og deler den.
- Hva er ditt råd til ministeren?
- Mitt råd til ministeren er å lytte til reaksjonene som kommer nå og sammen med NRK ha en gjennomgang på hvor vidt den nye omleggingen er i tråd med NRK-plakaten, sier hun og fortsetter:
- Jeg er sikker på at NRK ikke ønsker å forpurre det gode omdømmet de har som allmennkringkaster og legitimiteten av lisensen, derfor regner jeg med at de vil være svært lydhøre. Men jeg tror også at ministeren i dialogen med NRK da må ta til seg signaler om at dette også handler om priortieringer som må tas innenfor økonomiske rammer som regjeringen har sørget for at er strammere nå. Selv om NRK utad ikke har pekt på dette som grunnen til omleggingen.
