Arild Grande (39) vil styrke lokalavisene, hjelpe nærradioene og øke mediestøtten. Her er Arbeiderpartiets plan for mediepolitikken

Stortingsrepresentant og mediepolitisk talsmann Arild Grande fra Arbeiderpartiet er fra Ytterøy i Levanger i Nord-Trøndelag.

39-åringen har markert seg som en tydelig mediepolitiker de siste årene og har reist land og strand rundt for å tilegne seg ny kunnskap om mediebransjen.

– Jeg er oppriktig engasjert og dypt interessert i mediepolitikk, sier han entusiastisk til Medier24 - når vi møter han i Arendal denne uka.

Grande kom inn på Stortinget i 2005, havnet i kulturkomiteen i 2009 og begynte med mediepolitikk i 2013. Og det hele startet i ungdomsårene - ved en tilfeldighet etter EU-valget i 94.

– Jeg så en plakat om at AUF lokalt skulle ha årsmøte og jeg tenke at nå var tiden kommet for å bli medlem, så jeg møtte opp. I tillegg til meg var det tre personer tilstede og det var avtroppende leder og to til. Da jeg gikk ut av det møtet, var jeg leder i Levanger AUF, ler han.

For lite, for sakte

Mye har skjedd siden den gang. Og etter fire år i opposisjon, mener han at dagens regjering har gjort for lite, for sakte - og lanserer derfor Arbeiderpartiets plan for hvordan mediepolitikken skal utvikle seg:

– Hvis vi får et regjeringsskifte nå, så vil mediebransjen se en ny statsråd som umiddelbart har en plan som kan iverksettes fra første dag. Vi har jobbet systematisk i hele perioden med å snakke med organisasjonene, aktørene og bedriftene på feltet og vi har et tydelig program.

Han mener å ha en lang liste med tiltak, og nevner noen punkter de vil iverksette eller jobbe for umiddelbart hvis etter valget:

• Styrke produksjonstilskuddet til lokalavisene og nye medier som er underlagt VVP og redaktørplakaten
• Utvide nullmomsen til å også gjelde fagtidsskrifter
• Gi støtte til radiokanalene i overgangen til DAB
• Sikre en kommersiell allmennkringkaster
• Sette igang et arbeid for å sette av innovasjonsmidler til medier 
• Utrede muligheten for fritak for arbeidsgiveravgift i redaksjoner.

– Blir du den neste kulturministeren?

Grande mener at den nåværende regjeringen har måttet bruke lang tid med utredninger, ekspertutvalg og meldinger før det kom noen politikk - bortsett fra kuttene i produksjonsstøtten som kom tidlig.

– Man har måttet blitt nærmest dratt etter håret av et stortingsflertall for å få på plass forandringene - som tross alt - har kommet på mediefeltet. Hvis vi får departementet, så vil du se en minister som vil stille seg i førersetet for å få en raskere takt i mediepolitikken. Det er noe som et samlet medienorge sier nå - at tempoet må øke. 

– Blir du den statsråden?

– Hehe, så langt har vi ikke kommet, så jeg tenker ikke på det.

– Har du lyst da?

– Jeg har lyst til å være med å påvirke mediepolitikken og kulturpolitikken fremover, men aller først er fokuset nå at vi må få til en ny regjering, for vi har store uløste oppgaver og det haster.

– Hvis du blir kulturminister etter valget - hva er det første du vil gjøre da?

– Vi tror det vil være fullt mulig i det første statsbudsjettet å danne grunnlaget for å styrke produksjonstilskuddet til lokalavisene, heve gulvet som mediemangfoldsutvalget har foreslått på støtten og vi må sikre kommersiell allmennkringkasting.

- Vi skal også se nærmere på å gi radiokanaler mer støtte i overgangen til DAB, så ikke de minste lokalradioene forsvinner i transformasjonen, sier han og utdyper de andre forslagene:

– Så vil vi sette igang et arbeid for å finne muligheter for innovasjonsmidler for mediebransjen, for å lykkes i den knallharde konkurransen som er - og ikke minst treffe de redaksjonelle miljøene som ikke har noen som helst støtte. Videre har vi allerede foreslått at nullmomsen må utvides til å også gjelde fagpressen og det arbeidet bør kvitteres ut kjapt. Det er noe av en lang liste vi vil ta tak i kjapt. Den som får ansvaret for det departementet, får en formidabel oppgave foran seg, men vi er klare og har en tydelig plan, mener Grande.

– Forstår medienes frustasjon

Han sier at han møter medieaktører på sine reiser som er lei over at det skjer for lite i mediepolitikken i dag.

– Jeg forstår medienes frustrasjon når vi ser hvordan det har vært siste stortingsperiode, men samtidig vil jeg si at vi tar mål om  å være minst like offensiv i posisjon som i opposisjon. Jeg håper folk har lagt merke til at vi var blant de første partiene som ba om at nullmomsen måtte utvides. Det var først KrF og deretter oss, sier han og fortsetter:

– Vi har stått opp for produksjonstilskudd til lokalavisene over hele landet, vi har stått i fremste rekke når det gjelder digitalisering av radio, vi har tatt til orde for støtteordninger for redaksjonene som i dag ikke mottar noe mediestøtte og vi har vært i fronten når det gjelder å få på plass nye avtaler om en kommersiell allmenkringkaster og å sikre fremtidens NRK.

– Men dere er mot fritak for arbeidsgiveravgift?

– Det er det forslaget som kanskje er mest krevende og kostbare av det mediemangfoldsutvalget har tatt til orde for. Det er utfordrende å se for seg at man skal ha fritak for arbeidsgiveravgift for hele mediebedriften. Det vi da vil oppleve da er at andre konkurranseutsatte næringer kommer og sier at de står i minst like store utfordringer og dermed bør også de har fritak.

- Hvis vi kan se nærmere på om det kan være mulig å ha en avgrensning knyttet til redaksjonell bemanning, så vil det kunne være noe vi snakker ut fra et demokratiperspektiv. Dermed kan vi kunne håndtere den saken uten at andre bransjer kommer løpende. Da blir det lettere å få til opp mot regelverk.

– Så det vil dere gå inn for?

– Vi mener at det spørsmålet bør utredes - og det trenger ikke ta lang tid. Men å se for seg at det skal skje for hele bransjen, det opplever jeg som vanskelig.

– Alvorlig for demokratiet

– Hvordan opplever du farten og viljen til å endre mediepolitikken?

– Jeg vil slutte meg til en samlet mediebransje som sier at det haster og tempoet må øke betraktelig. Det er et uttrykk for at ting har gått for sakte. Nåværende kulturminister har hatt sitt fokus på idretten og har måttet blitt dratt etter håret i mediepolitiske spørsmål for at noe skulle skje. Det har vel knapt kommet et eneste initiativ fra henne og det står i stor kontrast til den situasjonen mange mediehus står i, hevder han og fortsetter:

– Mister vi det mediemangfoldet vi har, så blir ikke det erstattet av noen andre. Da kommer det kanskje andre aktører som ikke følger Vær varsom-plakaten eller føler på et redaktøransvar og det vil være en alvorlig utfordring for demokratiet. Det haster virkelig med tiltak som virker og da burde vi hatt en kulturminister som sto helt i front og sa at «jeg tar det ansvaret», men det har hun altså ikke. Eneste responsen fra henne etter mediemangfoldsutvalgets utredning ble lagt fram har vært å sende ting på høring og puttet i en skuffe av uløste saker som overlates til neste kulturminister. Det er vi bekymret over, sier han.

– Er det rett å bruke seks milliarder på NRK?

– Jeg mener at NRK er en del av den demokratiske infrastrukturen som vi er avhengig av og størrelsen kan vi alltids diskutere. Mange lever nå i en ekstremt tøff konkurranse - både med internasjonale aktører og med NRK. De opplever at de er i en skvis med det og vi er tydelige på at NRK må fylle tomrommet som ingen kommersielle kan ta, for eksempel produksjon av barne-TV. Det å fylle de redaksjonelle tomrommene når lokalavisene sliter og når regionavisene etter hvert nå trekker seg mer inn mot de befolkningsmessige områdene, kan man få noen vakuum der som må fylles og der kan NRK ha en rolle.

– Også mener jeg at NRK må gjøre en bedre jobb for å samarbeide med og bidra aktivt til å styrke mediemangfoldet. Samtidig må vi ha et sterkt NRK og allmennkringkastingstilbud og radiokanaler og et bredt mangfold av nyhetsorganisasjoner. Konkurranse er også sunt, men størrelsen på NRK vil være gjenstand for diskusjon alle år fremover, avslutter Grande.