Eirik Hoff Lysholm

«Per har sovnet stille inn. Inntil det siste bidro han engasjert til å styrke de gamle avisene»

MINNEORD: Det er med stor sorg vi har mottatt beskjed om at Per Brunvand (78) er død.

Innsendt

Publisert 29.10.2015 - 14:00 Sist oppdatert 29.10.2015 - 14:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

EIRIK HOFF LYSHOLM, sjefredaktør og adm.dir. i Mediehuset Dagsavisen

Få hadde bedre kunnskap om det avisprosjektet vi de siste årene har satset på i Dagsavisen enn Per Brunvand.

Per var redaktør i Dagsavisen, den gang Arbeiderbladet, fra 1975 til 1991. Før det var han redaktør i Rogalands Avis fra 1971.

Han hadde også et brennende engasjement for Fremtiden i Drammen som han jobbet for fra 1962 til 1966.

På det som skulle vært Fremtidens 100-årsfest, dessverre etter at den originale avisen hadde gått inn, holdt han en engasjert tale for Drammens arbeideravis. Vi brukte et av Pers sitater da vi tidligere i år annonserte for våre aviser:

«Ingenting er så levende som en dagsavis. Den gjenspeiler både døgnets og tidens begivenheter. Og den reflekterer over begivenheter og utviklingen i det samfunn vi lever i. Siden ingenting er så levende som en dagsavis, er heller ikke noe så dødt som en død avis. Erfaringene har vist at en oppstandelse fra døden også i slike tilfeller hører til historiens få under.»

Nå har Per sovnet stille inn. Det var en veldig trist beskjed å få. Inntil det siste bidro han engasjert til å styrke de gamle avisene.

Da vi i Dagsavisen relanserte Fremtiden som en utgave av vår avis, fikk vi raskt en glødende epost fra Per, og da vi i år relanserte også en annen av hans tidligere aviser, RA, som en utgave av Dagsavisen, ba han om en avispakke med eksemplarer av den nye samarbeidsavisen.

Og så kom han på besøk for å gi meg dommen.

Det ble en lang, engasjert og hyggelig samtale som jeg aldri kommer til å glemme. Per var positivt overrasket over den nye avisen, og han ga flere nyttige råd og mye ros.

Til oppmuntring hadde han med seg et signert eksemplar av «Mot deadline», boka han skrev etter en lang pressekarriere.

«Lykke til i den fortsatte kampen for tilværelsen», hadde han skrevet i en personlig hilsen.

Det ble det siste rådet. Men Per visste at vi kjemper videre med visshet om den stolte historien vi bærer fra pressefolk som ham selv.

Tilfeldighetene førte til at han ble født på samme dag, 11. mai, som det aller første eksemplaret av Vort Arbeide (nåværende Dagsavisen) ble gitt ut 53 år tidligere.

Han var attpåtil født inn en arbeiderpressetradisjon, som sønn av legendariske Olav Brunvand, og vokste opp i redaksjonslokalene til Bergens Arbeiderblad og Sørlandet i Kristiansand.

På vei ut av Dagsavisen-huset etter vårt siste møte, en dag i slutten av mars i år, møtte Per tilfeldig RAs NJ-klubbleder Pål Karstensen i heisen.

Det førte til at møtet vårt fortsatte hele veien ut på gata. Der sa han at han misunte meg jobben med å lede begge aviser. Det var gøyere å jobbe i RA, men føltes viktigere å jobbe i Arbeiderbladet, fortalte han.

Per satte solide spor etter seg begge steder.