- Hvis du ikke har friheten til å snakke og skrive fritt, da har du ikke frihet til å be om noen andre rettigheter heller. Så det er den viktigste retten du har. Det viktigste elementet i å bygge et demokrati. Og det er der vi må starte.
Det sier Rana Sabbagh, leder for Aran Reporters for Investigative Journalismtil Medier24
Det er fredag ettermiddag på Lillehammer, og hun har vært med på flere av dagens mange debatter og sesjoner under Global Investigative Journalism Conference.
Flere av disse har handlet om hvor vanskelig og farlig situasjonen er i de arabiske landene og Midtøsten. Og ikke bare for journalister. For alle.
Som når Sabbagh diskuterer ISIL/Daesh og Midtøsten med Hanene Zbiss og Joakim Medin.
Redaktør og journalist Zbiss forteller om ISIS sine kidnappinger i Irak. Om kvinner som blir voldtatt og familien må betale smuglere for å få dem hjem. Om hvor vanskelig det da er å komme tilbake. Og sosialt press, psykisk press - og graviditeter, hemmelige aborter og uønskede barnefødsler.
Eller når svenske Joakim Medin forteller om situasjonen som en av de siste vestlige journalistene som var i Kobane, Syria, sommeren 2015. Om forsøket på å dokumentere hva ISIL faktisk gjør. Propaganda-materiale fra fronten. Forskjellen mellom propaganda og måten de selv lever på. Og vanskene med å få det på trykk:
- Svenske medier vil ikke publisere hvis jeg er i Syria. Det er en slags «Syria-avtale» i Sverige. De sier at de ikke kan ta ansvar for meg, så lenge jeg er i landet, sa Medin til GIJC fredag ettermiddag.
Og som Rana Sabbagh selv sa det under samtalen fra scena:
- ISIL er kanskje den verste. Men ekstremismen kommer fra mange hold. Fra myndigheter, andre ekstremistiske grupper og deler av samfunnet. Det skjer i religionens navn. Og det skjer fra sjefredaktører mot journalister.
Midt i alt dette er det journalister som prøver å gjøre en jobb. Journalister som er blitt fengslet, truet og kanskje også fysisk skadet. Men som har overlevd, og gått videre i arbeidet, ofte uten noen støtte eller behandling. I en region der både myndigheter og ekstreme grupper som ISIL har sterk kontroll og oversikt.
Over 60 journalister sitter fengslet i Egypt for tida, sa Sabbagh. Nye antiterrorlover i flere av disse landene kan ramme media. Og redaktørene gjør ikke jobben sin, mener ARIJ-lederen:
- Sjefredaktørene er ofte i seng med myndighetene. De stanser journalistene. De sier at vi må skrive det vi har fått beskjed om, sa Sabbagh.
Et bilde publisert av Reidun Kjelling Nybø (@bodoreidun)
Våren som ble til vinter
For snart fem år siden brøt den arabiske våren ut. Fem år senere er det ikke så mye igjen av den. Med ett unntak: Landet som våren startet i. Landet som huser mottakerne av årets Nobels Fredspris, som også ble delt ut fredag.
- Tunisia er den eneste suksesshistorien. Det er et annerledes land. De har en større middelklasse, kvinner er likestilt og befolkningen er godt utdannet, sier Rana Sabbagh.
Hun håper likevel fortsatt på positiv utvikling i de andre landene; det er jo ikke noe alternativ.
- Men det tar tid, konstaterer ARIJ-lederen.
Og pressefriheten er på langt nær særlig god:
- Media er preget av moralsk korrupsjon. Journalister og redaktører tør ikke å stikke seg fram.
- Men det er et håp?
- Disse 25 her. De og alle kollegene våre hjemme. Jeg håper at de er «håpet». De er villig til å «rocke båten» og stå ansvarlig for det vi skriver. Selv om de risikerer mye. Så fortsetter de å gjøre det, sier Rana Sabbagh.
