Den arabiske våren er blitt vinter. Journalister lever farlig. Men denne gjengen vil være håpet

GIJC15: Nå vil de lansere sitt eget nettmagasin, som svar på sensur fra alle hold. Møt Arab Reporters for Investigative Journalism.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

- Hvis du ikke har friheten til å snakke og skrive fritt, da har du ikke frihet til å be om noen andre rettigheter heller. Så det er den viktigste retten du har. Det viktigste elementet i å bygge et demokrati. Og det er der vi må starte.

Det sier Rana Sabbagh, leder for Aran Reporters for Investigative Journalism til Medier24

Det er fredag ettermiddag på Lillehammer, og hun har vært med på flere av dagens mange debatter og sesjoner under Global Investigative Journalism Conference.

Krig, terror og undertrykkesle

Flere av disse har handlet om hvor vanskelig og farlig situasjonen er i de arabiske landene og Midtøsten. Og ikke bare for journalister. For alle.

Som når Sabbagh diskuterer ISIL/Daesh og Midtøsten med Hanene Zbiss og Joakim Medin.

Redaktør og journalist Zbiss forteller om ISIS sine kidnappinger i Irak. Om kvinner som blir voldtatt og familien må betale smuglere for å få dem hjem. Om hvor vanskelig det da er å komme tilbake. Og sosialt press, psykisk press - og graviditeter, hemmelige aborter og uønskede barnefødsler.

Eller når svenske Joakim Medin forteller om situasjonen som en av de siste vestlige journalistene som var i Kobane, Syria, sommeren 2015. Om forsøket på å dokumentere hva ISIL faktisk gjør. Propaganda-materiale fra fronten. Forskjellen mellom propaganda og måten de selv lever på. Og vanskene med å få det på trykk:

- Svenske medier vil ikke publisere hvis jeg er i Syria. Det er en slags «Syria-avtale» i Sverige. De sier at de ikke kan ta ansvar for meg, så lenge jeg er i landet, sa Medin til GIJC fredag ettermiddag.

- Ekstremisme fra mange hold

Og som Rana Sabbagh selv sa det under samtalen fra scena:

- ISIL er kanskje den verste. Men ekstremismen kommer fra mange hold. Fra myndigheter, andre ekstremistiske grupper og deler av samfunnet. Det skjer i religionens navn. Og det skjer fra sjefredaktører mot journalister.

Midt i alt dette er det journalister som prøver å gjøre en jobb. Journalister som er blitt fengslet, truet og kanskje også fysisk skadet. Men som har overlevd, og gått videre i arbeidet, ofte uten noen støtte eller behandling. I en region der både myndigheter og ekstreme grupper som ISIL har sterk kontroll og oversikt.

Over 60 journalister sitter fengslet i Egypt for tida, sa Sabbagh. Nye antiterrorlover i flere av disse landene kan ramme media. Og redaktørene gjør ikke jobben sin, mener ARIJ-lederen:

- Sjefredaktørene er ofte i seng med myndighetene. De stanser journalistene. De sier at vi må skrive det vi har fått beskjed om, sa Sabbagh.

Se større bilde av ARIJ-gjengen:

(Trykk på bildet)

Trener journalister - og vil etablere nettmagasin

Men noen står altså i mot. Arabic Reporters for Investigative Journalists er et nettverk og en organisasjon med hovedsete i Jordan. De har støtte og finansiering fra en rekke internasjonale organisasjoner, samt land som Norge og Sverige.

De blir også stadig flere. Sabbagh husker hvordan de for ti år siden var tre journalister på den internasjonale gravekonferansen i Toronto.

- Da lo de av oss. Arabiske journalister som skulle drive undersøkende journalistikk. Og på en måte hadde kanskje rett. Men likevel blir det feil. Det blir som å undergrave alt kinesiske journalister gjør, bare fordi de bor i Kina, illustrerer Sabbagh overfor Medier24.

Nå er det annerledes. I år kom det over 20 journalister til GIJC på Lillehammer, fra land som Jordan, Egypt, Tunisia, Syria, Jemen og Palestina. Mange flere er tilknyttet nettverket:

- Over ti år har vi lært opp og kurset 1200 journalister. Vi har bidratt til 350 undersøkende reportasjer. De fleste multimediale.

- Nå etablerer vi en felles multimediedesk, og vi tenker på å sette opp en egen «plattform». På grunn av sensuren som finner sted, og redaktører som ikke vil publisere journalistikken vår, sier Sabbagh.

- Dere tenker på å lage en egen nettavis?

- Ja, men kanskje mer som et magasin. Vi snakker om noen reportasjer i månedene, grundige saker, «rich content». Og så vil vi jobbe med utenlandske medier og TV-stasjner framover, for å publisere i andre land også.

Fra Norsk Redaktørforening og assisterende generalsekretær Reidun K. Nybø på Instagram:

For få år siden var det knapt en arabisk undersøkende journalist på #gijc - nå er de en stor delegasjon på 24. Modige, flinke folk ?? #redaktørliv #gijc15

Et bilde publisert av Reidun Kjelling Nybø (@bodoreidun)

Våren som ble til vinter

For snart fem år siden brøt den arabiske våren ut. Fem år senere er det ikke så mye igjen av den. Med ett unntak: Landet som våren startet i. Landet som huser mottakerne av årets Nobels Fredspris, som også ble delt ut fredag.

- Tunisia er den eneste suksesshistorien. Det er et annerledes land. De har en større middelklasse, kvinner er likestilt og befolkningen er godt utdannet, sier Rana Sabbagh.

Hun håper likevel fortsatt på positiv utvikling i de andre landene; det er jo ikke noe alternativ.

- Men det tar tid, konstaterer ARIJ-lederen.

Og pressefriheten er på langt nær særlig god:

- Media er preget av moralsk korrupsjon. Journalister og redaktører tør ikke å stikke seg fram.

- Men det er et håp?

- Disse 25 her. De og alle kollegene våre hjemme. Jeg håper at de er «håpet». De er villig til å «rocke båten» og stå ansvarlig for det vi skriver. Selv om de risikerer mye. Så fortsetter de å gjøre det, sier Rana Sabbagh.

Powered by Labrador CMS