Saken handlet om at det i perioden 2005-2013 ble skapt «fem ganger så mange nye jobber i året» enn hva tilfellet har vært i årene 2013-2016.
Dette gir anledning for Jonas Gahr Støre til å komme med den lettfattelige og intetsigende kommentaren «ingen kan være skråsikre, jeg viser til vår erfaring med å styre landet.»
Spørsmålet var om forholdene ville sett annerledes ut i dag dersom han hadde vært statsminister i stedet for Erna Solberg.
Symptomatisk nok kom ingen oppfølgingsspørsmål til dette.
Er det ikke rimelig at man måler politiske ledere på hvilke resultater som skapes?
Jo, selvsagt.
Men premissene for oppslaget bygger på forestillingen om at årene 2005-2013 er direkte sammenlignbare med årene 2013-2016.
Det er de ikke.
Rent praktisk bør NRK klare å formidle at åtte år gir et ganske annet rom for å iverksette politikk og se virkningen det har på samfunnet enn tre år under helt andre forutsetninger.
I artikkelen velger man heller å bryte ned jobbskapingen med årsvirkning, slik at alle år blir like.
Og det var de jo ikke.
Finanskrisen og oljekrisen
En annen og mer alvorlig premiss, er at NRK legger til grunn at finanskrisen Norge opplevde i 2008-2009 er sammenlignbar med det dramatiske prisfallet oljen har hatt på verdensmarkedet etter 2014.
Finanskrisen var først og fremst en bankkrise, hvor investeringene stoppet opp.
Selv om oljeprisen da også falt midlertidig, var ikke krisen utløst av fallende etterspørsel. Den var utløst av at flere finansinstitusjoner gikk over ende.
Finanspolitiske motkonjunkturtiltak ble satt inn. Investeringsviljen og veksten tok seg raskt opp igjen.
Og, ja: Stoltenberg-regjeringen håndterte denne situasjonen godt.
Nedgangen vi har opplevd de siste årene er imidlertid en ganske annen. Den er ikke utløst av krise i finansinstitusjonene, den er utløst av en sterkt fallende etterspørsel og derved en oljepris som er mer enn halvert sammenlignet med for eksempel 2011-2013.
Analytikere peker på at dette er en situasjon som fort kan bli en ny normal, selv om det kan se ut som om prisen sniker seg noe opp etterhvert.
NRK satte tre journalister på denne saken.
Likevel klarte de ikke formidle til seere og lesere hva som er de bakenforliggende faktorene som er med å påvirke en bestemt utvikling.
I dette tilfellet rammevilkårene for å skape jobber. Dette påvirker både rammene oppslaget får, og de spørsmål og oppfølgingsspørsmål som de valgte å bruke.
Dersom de hadde tatt seg bryet med å formidle dette, ville lesere og seere fått innsikt i hvordan Norge over mange år har gjort seg alt for sårbare for svingninger i oljeprisen.
Godt gjennomarbeidet presserigg
Men det skjedde altså ikke.
«Jobbtallene som ryster Erna»minner mest av alt om et godt gjennomarbeidet presserigg som kommunikasjonsrådgiverne i stortingsgruppene lager mange av daglig.
Håpet er at det blir en sak og at noen sitater kan benyttes. En sjelden gang i blant svelges agnet rått; premissene blir førende og innholdet gjengis i sin helhet.
Vi som trodde norsk økonomi og sysselsetting var et for viktig tema til å bli utsatt for rystende journalistikk, må tenke om igjen der, altså.
Informasjonsplikt er viktig innenfor politikken. Dersom en regjering ikke overholder denne plikten korrekt overfor Stortinget, risikerer den å måtte gå av.
Kanskje burde vi ha en tilsvarende informasjonsplikt rettet for politisk journalistikk i en statskanal som NRK også.
