Når vinklingen ikke har dekning i fakta: Tendensiøst fra mediene om muslimer og jødehat

• DAG HERBJØRNSRUD, idéhistoriker og journalist

Muligens er «overraskende» ordet som best beskriver alt som kommer frem i rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017». Tidligere i desember ble denne studien lagt frem av Senteret for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Spesielt blir rapporten overraskende hvis man ser den opp mot fremstillingen i sentrale norske medier de siste dagene.

«Jødehatet lever», lød tittelen på en kommentar i Aftenposten. Kommentator Therese Sollien konkluderte der raskt: «Så kan man slå det fast: Muslimer har mer negative holdninger til jøder enn andre her i landet...»

Også NRK vinklet sin dekning på at «fordommer mot jøder er utbredt i den muslimske befolkningen». TV 2 fokuserte på at det er «mer jødehat blant muslimer enn blant resten av befolkningen».

Ganske likt

Men hva er konklusjonen i rapporten? Jo, at det er ingen statistisk forskjell mellom andelen med høy antisemittisk tilbøyelighet blant norske muslimer og andelen i resten av befolkningen.

Fordi: 6,9 prosent av muslimene blir definert til å ha en høy score på samleindeksen for antisemittisme. Dette er faktisk en lavere andel enn hva nordmenn flest hadde i 2011, da den forrige undersøkelsen ble gjort. Den gang ble 7,8 prosent av den norske befolkningen definert til å ha høy antisemittisme. Dette tallet har nå sunket til 5,5 prosent.

Årets andel i befolkningen med negative holdninger til jøder er altså litt lavere enn blant norske muslimer, men forskjellen er innenfor feilmarginen. Forskjellen på 1,4 prosentpoeng er «ikke signifikant forskjellig». Det er også verdt å merke seg at mye av årsaken til at norske muslimer kommer fikk et noe høyere tall totalt, er at 12 av 50 respondenter på over 60 år svarte svært negativt på abstrakte politiske spørsmål – på slikt som om jødenes internasjonale makt (definert som «fordommer»).

Enda jevnere blir det hvis vi inkluderer «andre» innvandrere fra muslimskdominerte land. Blant de ikke-muslimske innvandrerne fra muslimske land er det nemlig kun 2,6 prosent som har negativt syn på jøder. Når man legger sammen tallene fra muslimer og ikke-muslimer fra muslimskdominerte land, blir andelen antisemittisme på 5,7 – altså ganske nøyaktig det samme som blant nordmenn flest.

Dermed konkluderer rapporten slik i avslutningen av kapitlet om de ulike gruppenes holdninger til jøder:

«Samleindeksen for de tre typene negative oppfatninger viser beskjedne forskjeller mellom de tre utvalgene. Når indeksen todeles, ligger de ikke-muslimske innvandrerne lavest med bare 2,6 prosent som har høy verdi, sammenlignet med 5,5 prosent i befolkningsutvalget og 6,9 prosent i det muslimske utvalget. Forskjellene mellom befolkningsutvalget, det muslimske utvalget og «andre» er signifikante på 1 prosents nivå, mens resultatet for befolkningsutvalget og det muslimske utvalget ikke er signifikant forskjellig.»

Kort sagt: Det er ikke dekning i rapporten for å hevde at norske muslimer er mer jødehatende enn resten av befolkningen. Det er derfor problematisk når Aftenposten lar Therese Solliens kommentar ha følgende ingress: «En ubehagelig sannhet: Økt muslimsk innvandring kan være en trussel mot jøders frihet.» Dette er ikke journalistikk, men politisk agitasjon.

Iran-bakgrunn best ut

Rapporten fra HL-senteret gir heller ikke grunnlag for å si at de som har flyktet fra regimer i Midtøsten har tatt med seg ekstremisters jødehat til Norge, slik Aftenpostens kommentator fremstiller det. Tvertimot: Rapporten viser faktisk at null (0) prosent av muslimene med bakgrunn fra Iran har antisemittisk tilbøyelighet.

Regimet i Iran er generelt kjent som Israels hovedfiende, og ayatollaene derfra har jevnlig kommet med antisemittiske utspill. Men muslimer som har flyktet eller flyttet fra Iran, som forøvrig har tusenvis av jødiske innbyggere, uttrykker ikke jødeforaktende holdninger, viser HL-rapporten. Muligens nettopp fordi iranske innvandrere kjenner noe til hvor ille det kan gå når hat og fordommer får spre seg? Skal vi følge Solliens logikk, burde Norge snarest åpne grensene for flere iranske flyktninger, for slik å dempe «en trussel mot jøders frihet».

Også muslimer fra Kosovo, Afghanistan, Somalia og Marokko kommer bedre ut enn nordmenn flest på indeksen for antisemittisme. Men slikt får ikke leserne av Aftenposten vite. Debattredaksjonen i dagens Aftenposten vil heller ikke la meg publisere et svar til Solliens fremstilling. Intet av det som står her regnes nemlig som «viktige perspektiver».    

Likevel: Ser vi nærmere på rapporten, viser den at det er kun muslimer med landbakgrunn fra Bosnia, som ligger i Europa, som skiller seg ut med høy grad av jødeskepsis. Muslimer med bakgrunn fra Pakistan kommer nest høyest – der viser 12 prosent antisemittisme. Dette er likevel lavere enn blant velgere til Fremskrittspartiet, partiet med klart flest jødefiendtlige tilhengere. Svarene viser at 13 prosent av Frp-velgerne har høy grad av antisemittiske holdninger, tyve ganger så mange som blant Venstre-velgerne.

Ønsker jødiske naboer

Når det gjelder spørsmål om «sosial avstand» og om generell «sympati» for jøder, kommer norske muslimer faktisk ofte bedre ut enn folk flest.

Hele 85 prosent av både nordmenn flest og norske muslimer ville likt eller ikke hatt noe imot en jødisk nabo. De mest entusiastiske er faktisk muslimene: 22 prosent av norske muslimer ville «like det» med en jødisk nabo – mot kun 14 prosent blant nordmenn flest. Også når det gjelder om man ville likt jøder blant vennene sine, svarer muslimene mer positivt enn andre nordmenn.

En høyere andel blant muslimer enn hos resten av oss er også entusiastiske til å få polakker, amerikanere og katolikker som naboer og venner. 60 prosent av muslimene har ikke noe imot å få rom (sigøynere) som naboer, mot kun 45 prosent blant nordmenn flest.

Jøder forsvarer muslimer

Norske jøder gjengjelder tilliten overfor muslimene: 83 prosent av jødene vil gjerne ha en muslim i vennekretsen. Dette er hele ti prosentpoeng høyere enn blant nordmenn flest.

Det er også verdt å merke seg at de norske jødene i HL-senterets undersøkelse ser langt mer positivt på muslimer enn nordmenn flest. Mens kun 46 prosent av befolkningen er uenig i at muslimer «ikke passer inn» i et moderne vestlig samfunn, er tallet hele 65 prosent for jødene. Tilsvarende andel for begge grupper tar avstand fra konspirasjonsteorien om at «muslimer ønsker å ta over Europa». Dette er en forestilling som deles av hele 30 prosent av nordmenn flest, altså omtrent 1,4 millioner voksne innbyggere.

I kontrast til mediefremstillingene viser HL-senterets rapport at muslimer og jøder ønsker økt samarbeid: Hele 70 prosent av norske muslimer og 82 prosent av norske jøder sier at muslimer og jøder kan samarbeide mot fordommer. Det er slik mange muligheter for å følge opp «Fredens Ring», belønnet med Fritt Ords honnørpris, der muslimer i februar 2015 dannet ring rundt synagogen i Oslo etter terroren i København.

Problematisk mediedekning

Et fellestrekk for norske jøder og muslimer er at de mener norske mediers fremstillinger kan forklare «negative holdninger til begge minoriteter», kommer det frem i rapporten. Blant de fem anbefalingene fra HL-senteret er ett av dem da også å «vektlegge mangfold» inn mot norske journalistutdanninger.

Tidligere undersøkelser har vist at nordmenn er de med mest jødefordommer i Skandinavia. Andelen med antisemittiske holdninger er i Norge blitt målt til 15 prosent, fire ganger så høyt som i Sverige. Det er derfor ikke ukontroversielt at NRK «Brennpunkt» nylig viste en times lang dokumentar om Den nordiske motstandbevegelsen, som i begrenset grad fikk kritiske spørsmål. Nasjonalsosialistene selv omtaler dokumentaren som «objektiv».

Mediedekningen av HL-rapporten, og da spesielt påstandene om hva norske muslimer og jøder mener, kan paradoksalt nok underbygge at det er behov for de foreslåtte tiltakene fra Senter for Holocaust og livssynsminoriteter. Også norske medier har en jobb å gjøre med å gi korrekt informasjon til sine lesere.