For et par måneder siden skrev jeg lørdagsspalte i Aftenposten om "representasjonsritualet" i media. Slik går det for seg:
«Tell kvinnene eller minoritetspersonene i en attraktiv stilling i en sektor, bransje eller organisasjon. Tell mennene eller de hvite på samme sted. Pek på det tallmessige misforholdet. Voilà! Urett er avdekket. Og synderen må legge seg flat: Vi har sviktet. Vi har ikke vært flinke nok. Vi må jobbe mer med holdningene.»
Dette er en latskapsjournalistikk som erstatter informasjon med indignasjon. Man søker ikke etter de faktiske årsakene til skjevfordelingen, årsaker som ofte kan være høyst naturlige. I stedet bygger man hele saken på den forutsetning at manglende representasjon i seg selv er et bevis på moralsk og politisk svikt hos dem som har makten.
I går kveld fikk vi nok et villedende, fordummende eksempel på ritualet, denne gang på selveste Dagsrevyen.
NRK har talt ansatte og styremedlemmer blant de 18 fotballkretsene i landet, og i administrasjonen til Norges Fotballforbund på Ullevål. Og her er funnet: Bare 15 av over 400 har flerkulturell bakgrunn. Det er selvfølgelig «svært få» - og et «skuffende» faktum. Særlig når vi nettopp har fått en tiltaksplan mot «Rasisme i idretten».
Skal vi tro nettversjonen av saken, måtte det fire(!) statsansatte journalister til for avsløre denne tallmessige uretten, og innhente alle de skuffende kommentarene, inkludert et par fra idrettsminister Abid Raja som sier at NFF må «ta tak i dette».
Men den enkle grunnen til mangelen på mangfold ble bare antydet i forbifarten. NFFs direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Gro Tvedt Andreassen, sier dette om hvor de rekrutterer fra:
– Det er ofte fra dem som er frivillige på klubbnivå. De som tar dommerkurs, trenerkurs og så videre, og der vet vi at det er for lite mangfold.
Men hun måtte likevel svare det ritualet krever: «Dette er ikke godt nok.» Nettopp. Ritualet krever at man må påta seg skammen. Institusjonen skal ha det fulle og hele ansvaret for «problemet», selv om mangfoldet ikke er til stede i utgangspunktet - blant dem man kan rekruttere.
Det er åpenbart ikke mulig å hevde at minoritetene selv har et ansvar for å melde seg på, vise interessen og evnene, gjøre jobben på grunnplanet, for å bli kvalifisert til ansettelse og verv i norsk fotball. Og enda mer utillatelig er det å si at det ikke nødvendigvis er noe stort problem at idrettens bakmenn og -kvinner ikke speiler den norske befolkning. Mangfold i spillerstallen, på selve fotballbanen, er vel viktigere. Og det finnes, i alle fall på herresiden. Både i eliteserien og på landslaget.
Men – som mange vet, og få sier høyt: Minoritetspersoner stiller i svært liten grad opp som frivillige i idretten generelt. Det skal man ikke nødvendigvis klandre dem for. Vi snakker om ubetalt, tidkrevende arbeid som gir lite heder og ære. Mange har nok med sitt. Mange er ikke så interessert i idretter som er populære i Norge.
De to største ikke-vestlige innvandringslandene i Norge er Pakistan og Somalia. Pakistan er vel omtrent verdens minst aktive fotballand, befolkningstallet tatt i betraktning. Det er mer aktivitet i Somalia, men organisatorisk er nivået lavt. Alt ville vært annerledes om store innvandrergrupper kom fra land med en enorm fotballkultur.
Dette er elementære refleksjoner som man kunne forvente at NRK-journalister er i stand til å gjøre, dersom de ønsker å drive med folkeopplysning. Men nei. Og de begår også en annen interessant unnlatelsessynd.
Mange innvandrere i Norge kommer fra Sverige, en godt utviklet fotballnasjon. Både herre- og damelandslaget vårt trenes av svensker – henholdsvis Lars Lagerbäck og Martin Sjögren. Men dem har ikke NRK talt med som NFF-ansatte! Du er åpenbart ikke flerkulturell når du «bare» har svensk bakgrunn.
For NRK er selvsagt mer interessert i den enklere og mer ladete rasevinklingen. Og til å gni inn dette perspektivet, har de sporet opp en professor i psykologi i Tromsø, med høyst uklar fotballkompetanse. Sarah Martiny er på generell basis «kritisk til et så homogent arbeidsmiljø», og sier:
- Jeg tror dette er et problem NFF bør tenke på. Det vil ikke bety at de vil klare å få slutt på rasismen, men det er et veldig godt sted å starte.
Den skjeve representasjonen puttes inn i en rasisme-kontekst. Selv om verken hun eller NRK overhodet har påvist noen barrierer eller forskjellsbehandling som forklarer skjevrepresentasjonen. Og så kommer dette:
«Martiny forteller at en slik ubalanse i ytterste konsekvens kan føre til at hvite spillere kan nå lenger dersom de ikke trener i miljøer som tærer på motivasjonen.
– Det er viktig at du føler at folk som deg kan bli ledere. Det øker din motivasjon, og motivasjon igjen er viktig for å prestere.»
Jeg har lest dette sitatet flere ganger, og gnir meg i øynene. En professor ved landets nordligste universitet hevder altså at ikke-hvite spillere får mindre motivasjon av å trene når fotballederne er hvite. Og at hvite spillere presterer bedre når trenere og sjefer har samme hudfarge som dem selv. Det gjør hun uten grunnlag i egen forskning, og uten å vise til andres forskning.
Da blir vi nødt til spørre: Hvem er det egentlig som tenker rasistisk her? Og hva med NRK – tenker de i det hele tatt, før og under arbeidet med en reportasje som dette? Vurderer de overhodet den journalistiske eller informative substansen til saken?
Eller holder det å føle at man har støttet en god og aktuell politisk sak?
