Gard L. Michalsen / arkivfoto
Omdal mener anonym politisk journalistikk er et sammenhengende brudd på god presseskikk
Reagerer på politikere som slipper til anonymt. Igjen og igjen.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Det er i en kommentar på NDLA.no, Nasjonal digital læringsarena, innenfor faget «Medie- og informasjonskunnskap» - at mediekommentator Sven Egil Omdal går hardt ut mot mye av den norske politiske journalistikk.
Og rettere sagt: Den delen av journalistikken som er anonym og uten åpne politikere som kilder. Særlig gjengitt av politiske kommentatorer i nasjonale medier.
Omdal henviser blant annet til «opprørene» mot både Erna Solberg i 2006 og Dagfinn Høybråten fire år senere, alle basert på «sentrale kilder» i partiene.
Han illustrerer poenget sitt slik:
Uskikken med å la anonyme kilder karakterisere andre finnes overalt i journalistikken, men den er mest utbredt i de politiske reportasjene og kommentarene.
Politiske journalister vasser omkring i matfatet og trenger ikke anstrenge seg særlig for å fylle dagens produksjonskvote. Som regel er det noen som gjerne vil ha plassert noe i pressen, ofte uten å risikere noe selv.
Ifølge Omdal er «mye av den politiske journalistikken et sammenhengende brudd på Vær Varsom-plakaten», og reglene om at kildene som hovedregel skal identifiseres.
Men fordi det likevel er så utbredt, mener Omdal at «alle politikere som planlegger et bakholdsangrep, vet at de vil få god hjelp av journalistene til å løfte kniven».
