En fossilfri presse, takk! La oss gjøre som The Guardian, droppe fossile annonsører

«The Guardian vil ikke lenger ta i mot reklamepenger fra oljebransjen. Som de første i Norge slutter Naturpress og Transit magasin seg til samme prinsipp», skriver Kjetil Aasmundsson og Terje Karlsen.

Publisert 03.02.2020 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

Kjetil Aasmundsson, redaktør i Naturpress, og Terje Karlsen, redaktør Transit magasin. Innlegget ble først publisert på deress nettsider.

Onsdag publiserte Journalisten.no saken om at en av verdens største og mest renommerte aviser, The Guardian, nå stanser annonsering for selskaper som driver med utvinning av fossile energikilder.

The Guardian er ikke bare en britisk avis. Den leses over hele verden, papirutgaven av 3,1 millioner hver måned, og på nettet har avisen hele 24 millioner lesere i måneden.

Beslutningen er en del av flere tiltak i den velrenommerte avisen for å gjøre en egeninnsats for klimaet. I tillegg til at avisens reportere skal dekke klimakrisen enda tettere framover (de er allerede svært gode på det), har avisen som mål å bli klimanøytral i sin egen drift innen 2030. I fjor ble det bestemt at avisen i sine spalter skal slutte å bruke ordene “klimaendringer” og “global oppvarming”, og erstatte dem med “klimakrise” og “global oppheting”. For det er det det handler om.

Hvor mye penger The Guardian taper på å avvise annonsører fra oljebransjen er ikke kjent. Men det er harde finansielle tider for mediene, og The Guardian er ikke noe unntak, så litt vondt gjør det nok.

Man kommer vanskelig forbi prinsipielle dilemmaer i slike avveininger. Det er bare noen få større publikasjoner – amerikanske The Intercept er et bra eksempel – som lener seg kun på donasjoner og brukerbetaling som inntektsgrunnlag. Fortsatt utgjør annonseinntektene en svært viktig del av det økonomiske driftsgrunnlaget for den frie pressen, både her hjemme og internasjonalt.

Når Aftenposten her i Norge kan fakturere betydelige beløp til Equinor for publisering av selskapets svært omstridte kampanjer, gir det penger i kassa til å lønne journalister og redaktører. Journalister som i sin tur kan konfrontere og ansvarliggjøre nettopp Equinor og oljebransjen ellers, for det de holder på med.

Men The Guardian har kommet til at nok er nok. De har sett seg lei på at mange i oljeindustrien over flere tiår har hindret myndigheter rundt om i verden i å innføre meningsfylte klimatiltak. Global oppheting er vår tids viktigste utfordring, og lobbyvirksomhet fra energiselskapene har direkte skadet miljøsaken, sier avisen.

Vi tror at aktører i fossilbransjen som ikke jobber med omstilling, og som heller ikke presses noe særlig av reguleringer, i årene framover må regne med å oppleve stadig mer protester fra sivilsamfunnet. Det The Guardian gjør er en mild protest. Det koster avisen noe, mens den andre parten – oljebransjen – i første omgang tilsynelatende går fri på et vis. Men det bygger opp motstand, og kan være med og presse aktørene til å endre seg.

Vi mener det er et viktig signal til samfunnet ellers, og til hver og en av oss, om at det er mulig å gjøre en forskjell. Ved å unnlate å ta i mot penger, eller ved å unnlate å bruke dem feil. The Guardian fortjener ros for grepet de har tatt.

Da vi fikk vite at The Guardian har bestemt seg for å forby annonser fra selskaper som driver med utvinning av fossile energikilder, bestemte vi i Naturpress og Transit magasin at vi ville slå følge. Vi blir ikke nedringt av oljeselskaper som vil annonsere hos oss, så for oss er dette en symbolsak. Men en viktig symbolsak. Og kanskje begynnelsen på noe mer.

Vi oppfordrer andre aviser og medier til å bli med – hvem er neste ut til å ta stafettpinnen?