2023 og 2022 ble de svakeste årene for avisene siden finanskrisen

«Også videre framover må vi regne med at en generelt urolig økonomi kommer til å prege avisenes driftsøkonomiske situasjon», skriver Mari Velsand.

Mari Velsand direktør i Medietilsynet

Publisert 01.07.2024 - 07:43 Sist oppdatert 01.07.2024 - 07:44

2023 ble i likhet med 2022 ett av de svakeste årene for avisene siden finanskrisen i 2008 og 2009, målt etter lønnsomhet.

Det totale driftsresultatet var på 315 millioner kroner i fjor, en økning på nær 19 prosent fra året før.

Men annonseinntektene er fallende, og nedgangen var større enn veksten i brukerinntekter. Dette bidrar til svak lønnsomhet, viser Medietilsynets rapport om avisenes driftsøkonomiske utvikling i perioden 2019–2023.

Likevel gikk 190 av 241 aviser med overskudd før skatt i 2023. Til sammenligning gikk 184 av 234 aviser med overskudd i 2022.

Det er gledelig at nær 80 prosent av avisene gikk med overskudd i fjor, og dette kan tyde på at mange har kommet langt med effektiviseringstiltak og digitalisering.

I 2023 var avisenes inntekter fra papir- og nettutgaver for første gang like store. Dette er en viktig milepæl for digitaliseringen som avisene har gjennomført de siste årene. Papirutgavene gir imidlertid fremdeles viktige bidrag til avisenes driftsøkonomi.

Medietilsynet anslår at abonnementsavisene totalt ville fått svekket driftsresultatet med 1,4 milliarder kroner i 2023 uten inntektene fra papirutgavene. I sum er avisøkonomien altså fremdeles avhengig av papirinntektene, selv om noen aviser etter hvert er blitt digitalt lønnsomme.

Det siste tiåret har avisene hatt store utfordringer med å holde sin posisjon i det norske reklamemarkedet. Konkurransen med de globale aktørene er intens, og avisene taper stadig terreng når det gjelder annonseinntekter. I 2023 hadde de globale aktørene nærmere tre ganger så høye annonseinntekter som de norske redaktørstyrte avisene, og avisenes markedsandeler falt til 16 prosent. Sett bort fra pandemiåret 2020, hadde avisene i 2023 det største fallet i annonseinntekter siden 2017. Annonseinntektene falt med 6 prosent til 4,1 milliarder kroner i fjor.

Norske aviser ligger i front i verden når det gjelder løsninger som gir høye digitale brukerinntekter, og det samme gjelder nordmenns betalingsvilje for digitale nyheter. Selv om opplaget gikk marginalt ned i 2023, økte avisenes brukerinntekter med 4 prosent, til 7,7 milliarder kroner.

Medietilsynet har samlet inn abonnementspriser fra en rekke aviser gjennom 2023. I gjennomsnitt økte prisene på avisabonnementer dobbelt så mye som den generelle prisstigningen i fjor.

Amedias og Schibsteds sammensatte abonnementsprodukter «+Alt» og «Full tilgang» er eksempler på nye produkter som kan være med på å sikre mediehusene en bærekraftig økonomi framover.

Produktutvikling blir sentralt også i fortsettelsen, særlig med tanke på å nå de yngre målgruppene, som ikke på samme måte som de eldre er vokst opp med et forhold til avisproduktene. Som følge av lavere trykke- og distribusjonskostnader og andre kostnadsreduksjoner falt avisenes driftskostnader i 2023. Dette bidro til at lønnsomheten ble noe styrket i forhold til 2022, men sett over noe tid, var 2023 et år med svak lønnsomhet.

Også videre framover må vi regne med at en generelt urolig økonomi kommer til å prege avisenes driftsøkonomiske situasjon. Flere konsern har rapportert om gode effekter av kostnadstiltak, men også om et svakt annonsemarked. Fortsatt blir det viktig å investere i redaksjonelt innhold og fremtidsrettede digitale løsninger for å legge til rette for høy betalingsvilje.

Gode rammevilkår er også avgjørende for å opprettholde det solide mediemangfoldet vi har i Norge.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.