Annika Biørnstad ble 64 år gammel.
MINNEORD:
Gjennom alle sine ulike posisjoner i NRK tok Annika ansvar for helheten
Jeg har hatt gleden av å jobbe med Annika i flere omganger. Under Annika var det mulig å teste ut ideer, prøve og feile. Hun ga oss rommet vi trengte til å utvikle oss, skriver kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen om Annika Biørnstad.
Få mennesker har evnen til å se tilbake på 40 år i samme bedrift og si at det beste var alle forandringene hun fikk oppleve. Men akkurat slik var Annika.
Hun var en uvanlig engasjert leder med høy måloppnåelse, som likevel gledet seg minst like mye over prosessene som over resultatene. En helt spesiell person.
Annika kom til NRK første gang i 1981 som sommervikar, og fortsatte som skript og redaksjonsassistent og kontormedarbeider i Nyhetsavdelingen. Hun fikk plass på produksjonsassistentkurs fra 82-83, og etter dette ble hun fast ansatt som produksjonsassistent.
Hun startet altså i Dagsrevyen og løp rundt i TV-huset med store, gammeldagse filmruller. Da hun sluttet i NRK i fjor, var hun direktør med ansvar for å flytte NRK inn i fremtiden.
Annika så de lange linjene, tenkte alltid overordnet, evnet å få med seg alle. Hun var en strategisk leder av rang. Strategisk ledelse handler ikke om hva du som leder skal gjøre i fremtiden. Det handler om hva du som leder skal gjøre i dag for at du skal lykkes i fremtiden. Annika var levende opptatt av alt vi måtte endre i dag for at hver medarbeider i NRK skulle ha det bra og yte sitt beste i morgen, i et nytt NRK-hus.
«Min største glede og drivkraft har vært å utvikle ting sammen med andre», sa Annika da hun gikk av i fjor desember i fjor. Svært mange benyttet anledningen til å takke henne for hennes kloke og inspirerende lederskap og utrope henne til et forbilde.
Gjennom alle sine ulike posisjoner i NRK tok Annika ansvar for helheten. Hun evnet som få å se flere sider av en sak, spille inn motforestillinger og heie på nyskaping. Dessuten var hun leken hele livet: De siste årene i NRK hadde hun ikke noe fast kontor, men vandret rundt i gangene med PC-en i et handlenett, med krokodille og sjiraff trykket på den ene siden og morsomme ord på den andre.
Annika fikk en tøff start på sitt medieliv da hun på tampen av 70-tallet kom rett fra Holmenkollåsen til den radikale høyskolen i Volda. Kanskje startet evnen hennes til rask omstilling nettopp her. Fra debuten i Dagsrevyen flyttet hun raskt over til Barne- og ungdomsavdelingen i NRK, hvor hun bokstavelig talt havnet «Midt i smørøyet».
Hun jobbet som produksjonssekretær og produksjonsleder, og var også kursleder for produksjonssekretærer i NRKs Opplæringsavdeling fra 1992-94.
I 1994 ble hun redaksjonssjef i Barne- og ungdomsavdelingen frem til 2000.
Fra 2000 til 2002 ledet Annika det fellesnordiske produksjonsselskapet Nordmagi, et ambisiøst og nyskapende prosjekt initiert og eid av NRK, SVT, YLE, DR og RUV. Samarbeidet mellom de nordiske allmennkringkasterne engasjerte Annika i alle år.
I 2002 ble hun fjernsynssjef, og i 2007 begynte hun som mediedirektør med ansvar for alle NRKs sendeskjemaer på TV, radio og nett. Det var på denne tiden Annika og noen av hennes nærmeste utviklet bestiller- og dialogmodellen. Det er en helt særegen NRK- styringsmekanisme som mange mener er hovedgrunnen til at NRK står så sterkt som vi gjør i dag, og at vi er blant de kringkasterne i verden som lykkes best. Vi har hatt mange europeiske kollegaer på besøk som ønsker å forstå hvordan vår modell fungerer. Få har klart å kopiere den. Den bygger på tillit og dialog – og man må kanskje ha en Annika i en sentral posisjon for å lykkes med å etablere noe så spesielt som en gjennomgående kultur for tillit og dialog.
Fram mot 2017 var Annika direktør for NRKs strategidivisjon med ansvar for NRKs overordnede strategier. Og fra 2018 ledet hun arbeidet med å opprette en ny organisasjonsdivisjon. Da hun sluttet i fjor hadde hun vært de aller fleste steder - og få kjente NRK som henne. Sist gang jeg jeg traff Annika var i slutten av september, da var hun medtatt - men fortsatt brennende engasjert. Hun ville ikke snakke om sykdom, men ville vite om alt som skjedde i NRK.
Jeg har hatt gleden av å jobbe med Annika i flere omganger. Først på slutten av 90-tallet i Barne- og ungdomsavdelingen. Da var hun sjefen alle ville ha. En høyt respekter fagperson og en høyt verdsatt leder. Under Annika var det mulig å teste ut ideer, prøve og feile. Hun ga oss rommet vi trengte til å utvikle oss.
Det åpne sinnet, og rausheten hadde hun også da vi etter hvert ble vi kollegaer i NRKs toppledergruppe. Da var Annika min mentor og veileder. Annika var klok, sterk og støttende. Og voldsomt ambisiøs på NRKs vegne.
Jeg spurte henne en gang: hvordan får du det til? Hvordan får du dem med deg?
Jeg skulle gjennomføre noen endringer og visste at det ikke ville bli enkelt å overbevise folk.
Annika svarte: bruk tid på det overordnede målet. Få dem til å forstå det. Få dem til å ville nå det målet sammen med deg. Da er de bundet til masta og vil ønske å hjelpe deg med å nå målet.
Slik var hun. Vi vill alltid hjelpe henne med å nå de målene hun satte.
Etter at Annika sluttet holdt hun kontakten med flere av oss, jeg var en av dem. Og Annika fortsatte å gi meg råd. Jeg har lært veldig mye av Annika, både på et faglig og et menneskelig plan, og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk kjenne henne.
Annika hadde flere sykdomsperioder de siste årene. Dem var hun helt åpen om. Det var beskjeden om at kreften hadde vendt tilbake som fikk henne til å avslutte arbeidslivet sitt og konsentrere seg om dem som sto henne aller nærest: Mannen Curt, barna Helle og Lasse, bonusbarna Emil, Hannah og Bendix og ikke minst fire svært etterlengtede barnebarn.
I dag gå våre tanker går til Annikas familie som mistet henne altfor tidlig.
