(TRONDHEIM): Klokken er ni om morgenen. Det er fredag 15. juli, og i NRK-lokalene på Tyholt i Trondheim er det ganske stille.
De fleste ansatte har ferie, men fra ett av rommene høres lyder av latter og lettbeint prat.
«I dag er vi på roadtrip, og det er Annenth og Dina som styrer bilen. Men vi har med oss ganske mange av dere der ute i bagasjen!»
Medier24 har tatt turen for å møte sommervikarene i NRK P3. Tre av dem er midt i en sending, og de har allerede holdt på i to timer.
Praten flyter godt, og mellom hvert stikk spilles sommerlige «feelgood»-låter.
Dina Storvik ler godt av sine radiokolleger Annenth Vijayaindra og Jakob Hægeland Blom. Sistnevnte leder programmet som kommer etter morgensendingen.Foto: Isak Egge Brønseth
Lært mye på kort tid
Dina Storvik, Dina Nybø Olavsen og Annenth Vijayaindra har morgensendingen. De starter klokken syv, og holder det gående i tre timer.
Etterpå tar noen andre over, og de setter seg ned for en prat.
– Vi har alltid underskudd på søvn, sier Dina Storvik til Medier24 og ler.
Det er ikke alltid like enkelt å være gledesspreder så tidlig på dagen.
– Det har vært utrolig gøy å jobbe her så langt. Og selv om man kanskje ikke alltid klarer å være 100 prosent påskrudd, kan man ikke være for streng med seg selv. Vi jobber i P3 for første gang alle sammen, sier Annenth Vijayaindra til Medier24.
Storvik har jobbet en del med radio tidligere, både i studentradio og i NRK. Vijayaindra har på sin side aldri jobbet med noe lignende.
– Det har vært en bratt læringskurve for min del, og det var spesielt hektisk de første dagene. Å prate er liksom det ene man kan. Men den tekniske biten, med klipping av lyd og lignende, det er litt vanskelig, sier han.
Han får skryt fra sin sommerkollega.
– Jeg kan ikke forestille meg hvordan dette er for Annenth sin del. Det er så mange ting jeg gjør nå som jeg har gjort tusen ganger før. Likevel er jeg dritstressa. Så jeg synes han klarer seg utrolig bra, sier Storvik.
Dina Nybø Olavsen og Anneth Vijayaindra under morgensendingen på P3.Foto: Isak Egge Brønseth
Drømmejobben
NRK mottok hele 143 søkere på sommervikar-jobben i P3. Sju heldige ble plukket ut, og blant dem var Storvik og Vijayaindra.
– Dette er drømmejobben. Jeg har jobbet for dette i alle år, og alltid hatt lyst til å jobbe med underholdning for en ung målgruppe, sier Storvik.
Til vanlig bor hun og studerer i Bergen. Denne våren reiste hun med fly til Trondheim, kun for å levere søknaden.
– Vil man ha denne jobben, må man bevise det. Jeg troppet opp på kontoret til sjefen og sa at de måtte ansette meg, sier hun.
For Annenth Vijayaindra har sommerjobben gitt mersmak, selv om han må stå opp tidlig.
– Dette er absolutt noe jeg kunne tenke meg å fortsette med. Jeg synes det er skikkelig kult at NRK turte å satse på meg, selv om jeg var uten relevant erfaring. I intervjuet fikk jeg spørsmål om jeg var A- eller B-menneske. Jeg tenkte at hvis jeg lyver nå, så kommer det til å slå tilbake på meg, så jeg sa at jeg er B-menneske, ler han.
Johannes Grindheim Ølfernes (til venstre) er prosjektleder. Til høyre sitter Jakob Hægeland Blom.Foto: Isak Egge Brønseth
Betalt studentradio?
Etter sending gjennomfører de en evaluering, og gir tilbakemeldinger til hverandre.
Storvik, som blant annet har holdt på med studentradio tidligere, sier at dette er noe helt annet.
– Man får ofte høre at P3 er betalt studentradio. Men det er spesielt én ting som er forskjellig, og det er fokuset på lytterkontakt, sier hun.
Hun forteller at musikken får mye større plass på P3, og at de hele tiden forsøker å engasjere lytterne sine mest mulig.
– Her baserer vi alt vi gjør på å ha kontakt med lytterne. Vi søker utover nå vi snakker om ulike tema, og ber om deres synspunkter, låtønsker og innspill. På studentradioen blir det mer podkast-lignende, med lange utgreiinger om interne ting.
Vil ha både ris og ros
Og nettopp dette med engasjement har de merket mye av. Vijayaindra sier han er overrasket over antallet tilbakemeldinger de har fått.
– Jeg synes vi har fått veldig mye ros, og ganske lite ris. Men vi tar gjerne i mot mer av begge deler. Det viser jo bare at folk bryr seg om det vi lager, sier han.
Mellom låtene tas mye av praten på sparket, og ikke alt de snakker om er helt «ufarlig».
– Jeg har lyst til å skape litt debatt også. Så folk må gjerne si fra hvis de er uenig i noe av det vi sier. For da prater vi mer enn gjerne mer om det.
