Tidene går, 21-nyhetene på TV 2 består: Fra søndag med helt ny sending og nytt studio i Bergen

- VI MÅ SE på hvordan vi kommuniserer nyheter i sendingene våre, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2.

TV 2 på vei ned fra tronen, skrev Dagens Næringsliv tidligere høst. Bak formuleringen ligger det en tanke om at TV-nyhetene kanskje er for stive, i et mediehus som profilerer seg på å være litt mer folkelig.

- Nyheter på TV er sterkt påvirket av hvordan BBC og CNN utviklet seg for noen ti år siden. Det er en litt opphøyd tone, en autoritær programleder og det som er blitt et eget nyhetsspråk. Det håper jeg vi kan endre litt på.

Nå blir det neppe noen stor revolusjon fra en dag til neste, når vi møter «nye» TV 2 Nyhetene søndag kveld.

- Men vi jobber løpende med å evaluere språket, hvordan vi snakker og formidler nyhetene, sier Solbrække.

- ENDELIG HAR jeg fått den nyhetsvarslingen jeg har ønsket meg!

En fornøyd redaksjonssjef Silje Hovland har samlet redaksjonen til evaluering etter nok en «fiktiv» nyhetssending.

Det er torsdag kveld i Media City Bergen, og stor aktivitet i 5. etasje. Samtidig som fiffen og medietoppene på byggets åpningsfest tømte glassene for konjakk og spiste dessert i foajeen, jobbet en stor gjeng på spreng med det som skal gå på lufta søndag kveld.

Da går 18.30-sendingen fra Oslo som vanlig, med gamle vignetter og studio som snart skal rives. Så kobles alt på i Bergen, og det er klart for premiere.

Men det er ikke bare da det gjelder:

Fra søndag kveld skal alle nyhetssendingene og Nyhetskanalen døgnet rundt gå fra Bergen, mens Karl Johan rives og man til våren flytter inn i Diagonalen mellom Oslo S og Operaen.

Akkurat slik Oslo de siste månedene har sendt alt av nyheter mens TV 2 har flyttet ut av Nøstet og inn i Media City. Fra våren av kommer den faste todelingen tilbake.

- En ting er første sending søndag kveld. Men den store testen kommer egentlig dagene som følger, sier nyhetsanker og TV 2-veteran Sturla Dyregrov.

Han skal ankre den første sendingen fra Bergen søndag kveld.

Og for å være best mulig forberedt, har Bergen denne uka «skygget» Oslo med dummysendinger.

- Vi speiler alle nyhetssendingene. Den kjøreplanen som går på lufta fra Oslo, kjører vi samtidig her i Bergen, sier Karianne Solbrække.

Det vil si at de lager nyheter som ikke skal sendes. Men alle skal helst opptre som at det skal sendes.

- Det er noen dager til premiere og gjenstår fortsatt en del. Kommer dere i mål?

- Det er klart. Det må vi jo, smiler Solbrække.

DET SKRUS, MEKKES og kables for harde livet i 5. etasje i disse dager. Bare fra torsdag formiddag til kveld var det stor forskjell. Studioet er helt nytt. Og her ligger kanskje den største og mest synlige oppdateringen.

Dette er ikke gjemt i en kjeller, men i et stort og åpent rom «midt på desken».

Gjennom datterselskapet Electric Friends har TV 2 utviklet splitter nye kameraroboter, som kjører rundt i rommet, uten en synlig tråd eller kabel.

Det gir et helt annet spillerom for programlederne:

Når nyhetsanker Sturla Dyregrov eller sportsanker Annemarta Giske skal introdusere nyhetene, kan de i praksis gå fritt rundt i rommet.

- Det må selvsagt bli en nyhetssending folk kan kjenne seg igjen i, men uttrykket blir helt nytt. Og så er studiorommet ganske unikt i internasjonal sammenheng: Vi drar desken helt inn i studio, sier Solbrække.

Bare noen meter bak programlederbordet vil vaktsjefer og journalister ha sin helt vanlige arbeidsplass - og være synlig i bakgrunnen på sendingen.

- Jeg tror dette bidrar til å gi mer autensitet til sendingen. Det blir et levende nyhetsrom med ekte mennesker, bevegelser og samtaler. Vi prøver å trekke oss nærmere seerne, sier nyhetsredaktøren.

- Men alle disse i bakgrunnen, det vil si at de må se ordentlig ut?

- Man må oppføre seg på desken, og se noenlunde ryddig ut. Arbeidsplassen din kommer på lufta. Og dette blir ikke stedet for å skrike og rope, bekrefter Solbrække.

FORRIGE UKE BLE det imidlertid litt skriking og roping.

Lønnsforhandlingene endte med diktat, ansatte skal ha raslet med sablene om overtidsnekt. Da kunne hele flytteprosessen og nyhetsavviklingen gått i vasken.

Så sjefene snudde. Lønnstillegget økte. Alt virket såre vel igjen.

Og torsdag kveld var det «alle mann til pumpene», høyt tempo, engasjement og godt humør på desken.

- Alle som jobbe her vil TV 2 det beste og er supermotiverte, sier Solbrække.

- Det ble en nedtur forrige uke. Min opplevelse er at vi har lagt det bak oss nå. Nå bretter vi opp ermene og kjører på videre.

NEDTUR HAR DET også vært for lineært TV de seneste åra - noe som også har rammet nyhetssendingene.

I fjor skrev Dagbladet at TV 2 hadde mistet halvparten av seerne på 21-nyhetene på femten år. Da var snittet på 331.000 seere.

Også TV 2 faller blant de yngste, men holder seg fortsatt betydelig yngre enn NRKs Dagsrevyen.

Og nyhetsredaktør Karianne Solbrække tror TV-nyheter fortsatt har en god framtid:

- Ja - jeg har 100 prosent tro på nyhetsformidling framover. Mange programmer mister seere, men nyheter holder seg godt. Jeg tror også det blir viktigere for oss, sier hun.

- Nyhetskanalen har etablert seg som landets femte største kanal. Det tror jeg ikke så mange trodde på for 10 år siden. Jeg tror nyheter på TV vil leve godt i mange år framover.

Hun viser blant annet til at en halv million seere er innom Nyhetskanalen hver dag. Nyheter er langt mer enn de faste sendingene.

- Men også deres seere blir eldre?

- Det er riktig - og derfor jobber vi på mange flater. I dag jobber alle journalistene våre mot alle flater og plattformer. Det er ikke slik at du bare skal levere en TV-sak, vi må også levere for nett, sier Solbrække.

NYHETSREDAKTØREN OG KOLLEGENE føler ikke presset bare fra reklamemarkedet, Netflix og global konkurranse. NRK satser hardt på direkteformidling av nyheter. VG og tradisjonelle avishus leverer stadig mer levende bilder.

- I en tid der video blir stadig viktigere, har vi et fortrinn med at vi allerede gjør det, sier Solbrække.

- Kan nyhetene også få en enda mer sentral posisjon på TV2.no?

- Nå har de det, men vi har selvsagt et potensialet til å bli enda bedre. Samtidig tror jeg også vi må utvikle nyhetsformidlingen når vi er på nett og sosiale medier. En 30 minutter lang nyhetssending passer nok ikke like godt i feeden som på et programskjema, mener Solbrække.

- Og på fortellerteknikker tror jeg også vi må fornye oss. Den tradisjonelle reportasjen med en allvitende «voice» over har funket i mange år, men jeg er ikke sikker på at det er slik vi skal formidle nyheter til folks «feed» framover, sier hun.

- Det er mye som skal bli annerledes framover?

- Ja, og det må vi: Nyhetskonsumet endrer seg. Vi må følge etter. Nå tror jeg ikke vi skal revolusjonere måten å fortelle nyheter på over natta. Men det handler om en lang prosess hvor vi er i stadig endring.

-