Etter at Anne Weider Aasen overtok PFU har det kun vært digitale møter. Det har gitt både fordeler og ulemper

Sensommeren 2020 tok Anne Weider Aasen over lederansvaret i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter Alf Bjarne Johnsen.

Ved årets slutt har det nylig sammensatte utvalget ennå ikke fått møttes fysisk, grunnet smittesituasjonen som har fulgt koronapandemien.

Det har ført til at Weider Aasens første halvår som leder har blitt av det spesielle slaget, forteller hun. 

– Selvfølgelig er det annerledes å skulle overta ledelsen av et nytt utvalg midt i koronapandemien. Vi har ikke møttes fysisk, men Teams-møtene har tross alt fungert rimelig greit, sier Weider Aasen til Medier24.

PFU-lederen tror også det kan være enklere for folk å få med seg hva som blir sagt når Zoom-møtene blir direktesendte. Til vanlig blir hele møtet kun filmet med ett kamera, mens man nå får se ansiktet på den som snakker.

Samtidig tror hun at den digitale møteformen kan ha bidratt til å gjøre diskusjonene mer strukturerte.

Likevel innrømmer hun at de digitale løsningene også har sine begrensninger.

– Kanskje pålegger folk seg mer selvsensur når man må snakke én og én, og møtedynamikken endres.  Ting foregår på hos folk på hver sin tue nå, og det ser jeg på som en nedside, sier Weider Aasen.

– Har vist ekstrem utholdenhet

Aasen kaller ledervervet i PFU for et privilegium, og understreker at hun er bevisst på det store ansvaret som følger med det.

Samtidig skryter hun også av innsatsen alle utvalgsmedlemmene, sekretariatet og Presseforbundet har lagt ned den siste tiden.

– Folk har vist en ekstrem utholdenhet, og holdt ut i møter fra klokken ni på morgenen til langt ut på dagen, noen ganger i så mye som syv timer. Disiplinen og utholdenheten har vært helt enestående, sier hun.

Hun viser også til at Norsk Presseforbund har gjort en solid jobb med å forberede saksdokumenter til utvalgsmedlemmene. 

– Presseforbundet har iherdig og samvittighetsfullt jobbet med sakene våre, og i desember utarbeidet de mer 1000 sider i saksdokumenter.

Representantene for allmennheten, som ikke til daglig har sitt virke som journalister, har også imponert Weider Aasen.

– Det er rørende å se at de har gått så dypt inn i sakene som de gjør. 

Glad for konklusjonen i Josimar-saken

En av de mest omdiskuterte sakene som PFU behandlet denne våren, var generalsekretær Elin Floberghagens klage mot tidsskriftet Josimar.

Tidsskriftet avslørte Norges Fotballforbunds generalsekretær Pål Bjerketvedt som anonym kilde, da de mente seg utsatt for maktmisbruk fra Bjerketvedt.

Til slutt ble tidsskriftet felt på punktene 3.4 og 3.5.  Weider Aasen mener avgjørelsen er viktig. 

– Jeg er glad PFU helt utvetydig sa at kildevernet er så å si absolutt, og at man ikke kan gradere dette. Det er av hensynet til offentligheten, og samfunnets behov til å få tilgang på informasjon som ellers ville vært skjult, sier hun.

Og  legger til: 

– Der har vi fått nedsatt noe som egentlig er ganske opplagt, spør du meg.  Av hensyn til publikum er jeg glad for det. Dette kan det ikke være tvil om, og det er en grunnleggende pilar for journalistikken.

På spørsmål om hvilke ambisjoner hun har for PFU i 2021, understreker Weider Aasen at det er journalistikken og klagerne som påvirker hvilke saker utvalget skal behandle.

Slikt sett er det vanskelig å ha klare visjoner for utvalget det kommende året. Likevel har hun noen forhåpninger om hva PFU skal gjøre i det nye året.  

– Jeg har en ambisjon om at vi skal være konsekvente og transparente. Vi skal også skape forståelse for hvorfor PFU lander på avgjørelsene vi gjør, og bygge tillit til utvalgets arbeid, sier Weider Aasen.

Og legger til slutt til: 

– Selvdømmeordningen er en frivillig ordning for mediene, og derfor er det viktig at utvalget og ordningen beholder sin legitimitet i redaksjonene, sier hun.