«RBK-trenerens kone blir styreleder i Bodø/Glimt», skrev TV 2 og NRK. Et strålende eksempel på kjønnsmakt og diskriminering

• Anne Tjønndal, stipendiat ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. Følg også Anne på hennes blogg. 

Innlegget er også trykket i Dagens Næringsliv mandag, og publisert etter avtale med forfatteren. 

Kvinner er grovt underrepresentert i norsk idrettsledelse.

Til tross for at kvinner utgjør om lag 45 prosent av medlemsmassen i Norges Idrettsforbund, og cirka en tredjedel av medlemmene i Norges Fotballforbund, er 78 prosent av lederstillingene i lokale ledd i norsk idrett holdt av menn.

Ser man på daglig leder-stillinger og styrelederverv på regionalt og sentralt nivå er mannsdominansen forholdsvis på 71 og 72 prosent. Mannsdominansen er likevel sterkest i den mest synlige lederrollen i idretten: trenerrollen.

Svært få kvinner er landslagstrenere og det er bare unntaksvis at kvinner er trenere for mannlige utøvere.

Underskuddet på kvinner i lederroller i norsk idrett er et demokratisk problem. Derfor var nyheten om at Bodø/Glimt har fått sin første kvinnelige styreleder herlig. Hege Leirfall Ingebrigtsen har takket ja til det prestisjetunge vervet og blir styreleder i FK Bodø/Glimt. Leirfall Ingebrigtsen har lang erfaring med lederverv i idretten.

Hun har blant annet bakgrunn fra styret i Norges Fotballforbund (NFF), hvor hun i 2010 ble valgt inn som tidenes yngste visepresident i NFF, etter fire år som styremedlem. Det er forfriskende å se en norsk toppfotballklubb innstille en både en kvinnelig styreleder og nestleder, slik valgkomiteen i Bodø/Glimt har gjort.

Lederroller og posisjoner i styrer i norsk idrett kan ofte best beskrives som ‘gutteklubben grei’. Med innstillingen til sitt nye styre, kan det virke som Bodø/Glimt ønsker å ta et oppgjør med mannsdominansen i egen klubb. Leirfall Ingebrigtsen, med sin bakgrunn i NFF, er uten tvil en høyt kvalifisert kandidat til styreledervervet i FK Bodø/Glimt.

Likevel er nyhetssaken i mediene tilknyttet innstillingen av den nye styrelederen et strålende eksempel på kjønnsmakt og diskriminering i norsk idrett. Både NRK og TV 2 omtaler valgkomiteens innstilling med overskriften «RBK-trenerens kone blir styreleder i Bodø/Glimt» på sine nettsider.

Dette er den merkeligste feilstavelsen av «Tidligere visepresident i NFF blir styreleder i Bodø/Glimt» jeg har sett.

Til tross for Leirfall Ingebrigtsens kompetanse og erfaring med lederverv i norsk fotball er det hennes tilknytning til ektemannen Kåre Ingebrigtsen som løftes frem i media i denne saken.

En slik vinkling ville aldri skjedd dersom en mann var innstilt til dette styreledervervet i Bodø/Glimt. Kåre Ingebrigtsen vil aldri omtales i media som «Mannen til tidenes yngste visepresident i NFF».

Poenget jeg vil fremheve i denne teksten, er ikke nødvendigvis knyttet til denne spesifikke mediesaken, selv om nyhetssaken om Leirfall Ingebrigtsens eksemplifiserer idrettens kjønnsmakt på en praktisk og tydelig måte.

Både norsk og internasjonal forskning på tvers av idretter viser at kvinner i lederroller i idretten, enten det er som styremedlemmer, dommere eller trenere, stadig utsettes for kjønnsdiskriminering i sin idrettshverdag.

Dette fører til at mange kvinner får dårlige erfaringer med lederverv i idretten og vegrer seg fra å takke ja til de tunge vervene. Derfor er det kjempeflott når dyktige kvinner med erfaring og kompetanse blir tildelt slike verv som det Leirfall Ingebrigtsen har fått tilbud om i Bodø/Glimt. Norsk idrett generelt, og norsk fotball, trenger flere kvinner som henne.

Kvinner som makter og tør å engasjere seg i lederroller i idretten, selv når de blir stemplet som ‘kona til RBK-treneren’, og ikke fremhevet for sine egne meritter som idrettsledere. Hvorfor skal kvinner orke å ta på seg lederansvar i norsk idrett når man ikke blir verdsatt for egen suksess og arbeid?

Hvorfor er det viktigste i denne saken at Leirfall Ingebrigtsen er gift med treneren til RBK?

Bodø/Glimt kan være stolt av å ha innstilt et nytt styre hvor fire av seks av styrets medlemmer er kvinner. Svært få toppfotballklubber kan vel skryte på seg en slik kjønnsfordeling?

Det blir spennende å se om og hvordan det nye styret påvirker kulturen i fotballklubben Bodø/Glimt. For selv om hovedfokuset i toppidrett alltid vil være på sportslige prestasjoner, så er likestilling en sentral del av norsk idrettspolitikk – og dermed også en sentral del av norsk fotball.

Å jobbe for større likestilling i egen ledelse er en del av idrettens samfunnsansvar, ikke noe man kan velge å se bort fra.