Anne Holt viser stolt frem sin Riverton-revolver nummer to. Et perfekt bilde for å fyre løs, men det gjør hun ikke denne gang.

Foto: Kent Olsen

– Da jeg var journalist, måtte jeg snakke sant. Nå kan jeg juge

Forfatter Anne Holt har fortid som anker på Dagsrevyen, men savner ikke journalistikken.

Kent Olsen Journalist

Publisert 18.03.2024 - 11:49 Sist oppdatert 18.03.2024 - 11:50

I forrige uke ble forfatter Anne Holt tildelt Rivertonprisen for andre gang for boken «Tolv utemte hester».

– Det føles stort. Mye større enn første gang, må jeg ærlig innrømme, sier hun til Medier24.

Holt, som er utdannet jurist, har en fortid som justisminister i Thorbjørn Jaglands regjering, og har jobbet som politifullmektig.

Mindre kjent er kanskje at hun jobbet som journalist og Dagsrevyen-anker i NRK, på 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet.

Anne Holt avbildet som Dagsrevyen-anker i 1987.

Det er imidlertid en karriere hun ikke ønsker seg tilbake til.

– Da jeg var journalist så måtte jeg jo snakke sant. Nå kan jeg jo juge, og det er veldig, veldig mye morsommere, sier hun om forskjellen på å være journalist og forfatter.

Hun trives bedre som forfatter.

– Jeg ser ikke noe jeg ville forandre i livet mitt. Å kunne leve så godt som jeg gjør av å gjøre det som er det morsomste man vet som er å skrive fortellinger er et stort privilegium, og som gleder meg hver dag.

Anne Holt havnet ufrivillig i medias søkelys i fjor, da Klassekampen intervjuet feil Anne Holt.

Hun beskriver det som en ubehagelig opplevelse som hun forsøker å glemme.

– Det var litt ubehagelig å oppdage at man blir tillagt meninger man overhodet ikke har, sier hun.

Holt sier hun opplevde det som at Klassekampen ikke tok det på alvor. Redaktør Mari Skurdal har beklaget det hele.

– Dette var en skikkelig flause og en bommert vi skulle vært foruten. Jeg synes det er viktig å ta ansvar og vise ydmykhet når man driter seg ut, sa Skurdal til Medier24.

Holt bruker ikke mye energi på saken i dag.

– Vet du hva? Jeg er for gammel til å være opphengt i sånne ting. Jeg gjorde meg ferdig med det den helgen, og så prøver jeg å ikke tenke på det, sier Holt.

Skryter

Til tross for blemmen i fjor skryter Holt av journalistikken i Norge i dag.

– Jeg synes at det utøves mer god journalistikk i Norge i dag enn det har gjort i hele min levetid, kommenterer hun.

– Jeg synes det gjøres veldig mye bra arbeid når det gjelder å gå makten etter i sømmene. Vi får avsløringer vi antakelig ikke hadde fått for la oss si ti år siden.

Holt mener at det ofte males et feil bilde av norsk journalistikk.

– Men det er klart at det lages også mye ræl og møl. Sånt tror jeg det er på alle arenaer i et fritt samfunn, sier hun og trekker linjer til litteraturen.

Holt sier hun tror det kommer av at journalistikken tar seg selv langt mer på alvor nå enn da hun var journalist selv.

– Den etablerte journalistikken i de store, redaktørstyrte mediene har en type selvinnsikt og selvkritikk som jeg mener er beundringsverdig, sier hun og skyter inn:

– Mediene driver også mer journalistikk på hverandre, noe som nesten var utenkelig for 30 år siden da jeg var journalist.

– Et løft

Forrige gang hun vant Riverton-prisen var tilbake i 1994 for boken «Salige er de som tørster».

Holt setter prisen i 2024 høyere.

– Fordi feltet av norske krimforfattere er blitt mye, mye bredere og mye dyktigere. Vi har nå langt flere internasjonale forfattere enn vi hadde den gangen jeg vant den for første gang.

Prisen forventet hun ikke, men når hun holder den i sin hånd oppleves den som viktig.

– Det er et løft. Det er å bli sett, og alle liker å bli sett.

For Holt ligger ikke motivasjonen i å vine priser.

– Motivasjonen til å skrive bøker må ligge i trangen til å fortelle historier. Og det har jeg veldig mye av, slår hun fast.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no