- Det mangler en del bilder fra Utøya. Og de bildene ville vært helt grusomme. Men viktige begivenheter slutter ikke dagen etter de har skjedd. Hva man diskuterer om ti år, 50 år, det vet man ikke. Bilder er viktig historisk dokumentasjon, sier Anne Helge Simonsen.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo, og har forsktet på 22. juli-dekningen i norske medier. Neste fredag skal hun presentere deler av prosjektet under fotofestivalen DOK:15 i Fredrikstad. Det skjer under fagdagen i regi av fotojournalistutdanningen ved HiOA, og overskriften går rett til saken:
- Er norske medier for feige til å publisere støtende bilder?
Vil diskutere beredskap
Nå er ikke problemstillingen så enkel å diskutere, understreker Simonsen overfor Medier24. Og slår fast:
- Jeg vil ikke kritisere noen, og aller minst fotografene som alle sammen gjorde en utrolig vanskelig jobb den dagen. Men det jeg mener er verdt å diskutere, er beredskapen rundt slike situasjoner. Hele samfunnet ble tatt på senga, inkludert pressen. Og det synes godt på bildene fra 22. juli, sier hun.
Og som hun skriver om i festivalavisa til DOK:15: Det finnes mange bilder fra regjeringskvartalet, og langt færre bilder fra Utøya. Herfra er det bilder fra sårede og overlevende, hjelpemannskaper og ambulanser. Simonsen skriver:
En fotograf uttrykker det slik: «Noe mangler mellom ambulanse og lik». Slik han så det var ikke det fotografiske oppdraget fullt ut utført denne dagen. ikke fordi hver enkelt ikke gjorde sitt beste, men fordi Utøya i for stor grad ble overlatt til glemsel. Dette utsagnet er en viktig på minnelse om at det journalistiske bildet ikke bare er myntet på samtiden eller på umiddlebar publisering.
Noen slike bilder finnes dog. Den svenske fotografen Niclas Hammarstrøm var blant de første som kom til Utøya, og han tok i stor grad bilder som gikk nærmere enn norsk presse.
En serie på tolv av dem ble publisert i Aftonbladet, og vant senere andreplass i World Press Photo for bildene.
Til sterk kritikk fra flere stemmer i Norge.
- Jeg er forbauset over at av 70 000 innsendte bilder, så er disse blitt premiert, det er ikke engang gode bilder. Hadde det vært sendt inn bilder tatt på avstand fra Libya eller Haiti, hadde de garantert ikke blitt premiert. Det er derfor ikke verdens beste bilde som er blitt kåret, scoopet var at de var først av alle, sa daværende leder i Pressefotografenes Klubb, Terje Bringedal, til Aftenposten.
AUFs advokat Frode Elgesem reagerte også kraftig, og skal ha vurdert å kreve bildene fjernet eller sladdet.
Under DOK:15 kommer de sterke bildene til debatt igjen. Blant annet gjennom et intervju der Hammarstrøm forteller om både bildene og arbeidsmetoden. Bildene vil også bli vist fram under diskusjonen.
HELE SERIEN kan også ses på Niclashammarstrom.com. (Vi advarer om sterke og nærgående bilder fra Utøya).
- Må skille oppdraget og vurderingen
Hva tenker vi rundt bildene i dag? Den gang trykket Aftonbladet bildene i sladdet versjon. I dag ligger de tolv bildene på Aftonbladet usladdet.
Førsteamanuensis Anne Hege Simonsen mener bildene kanskje oppfattes «mindre grusomme» i dag.
- Noen av dem er veldig nære og sterke. Men vi ser også andre ting. På hvordan ofrene ligger i vannkanten, ser vi også systematikken til Breivik og den systematiske henrettelsen. Den diabolske dimensjonen i hans prosjekt.
- Kunne bildene vært trykket i dag?
- Kanskje noen av bildene. Det er kanskje fortsatt for tidlig, og for noen vil det aldri bli et godt tidspunkt. Samtidig er det mange hensyn å ta. Og publististiske hensyn bør ikke gå foran det journalistiske oppdrag med å dokumentere hva som skjer. Jobben må gjøres når man kan, og så diskuterer vi den andre siden av det for seg, sier Simonsen.
Nå håper hun på en god faglig diskusjon om temaet. Les mer om fagdagen på Dokfestivalen.no.
Pikselerer vi verden?
Leder Sveinung Uddu Ystad i Pressefotografenes Klubbser fram til både disse diskusjonene og andre under DOK:15.
Under fagdagen blir det også besøk av Taslima Akthar og Shahidul Alam fra Bangladesh, som skal snakke om hvilke grenser som gjelder der. Blant annet i lys av det berømte bildet fra ulykken i klesfabrikken, der et par holder rundt hverandre, begravd levde.
Overfor Medier24 er Ystad på generelt grunnlag bekymret for at norske medier i dag «pikselerer» litt for mye.
- Vi er kanskje blitt litt for redd for å vise ting sånn som de er. Jeg sier ikke at man nødvendigvis skal utfordre eller krysse grensene, men i dag går vi ofte for langt. Noen ganger legger man på masse pikseleringer på politifolk og annet som ikke trenger eller bør anonmyiserer. Da viser vi ikke lenger fram virkeligheten, sier Ystad.
20 år med fotojournalistikk
Fotofestivalen DOK:15 arrangeres i Fredrikstad, etter mange års tilhold i Oslo. PK-leder Ystad melder om god respons og påmelding, men at det fortsatt er plass for de som ikke har satt det i kalenderen sin ennå.
Fagdagen fredag er forøvrig arrangert av fotojournalistutdanningen ved HiOA, som i år markerer 20-årsjubileum. Torsdag lanseres også boa «Fotojournalistutdanningens historie», i byen hvor den tidligere Pressefotografskolen holdt til.
