Er det virkelig en sak for Avisa Oslo at en politiker trosser påbud om hjemmekontor? Ja, det er det

Torsdag kunne den splitter nye Avisa Oslo avsløre at Anne Haabeth Rygg, Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, sitter på Teams-møte på kontoret i Oslo rådhus mens resten av byens innbyggere har fått påbud om hjemmekontor.

I stedet for å svare på Avisa Oslos spørsmål, så velger Høyre-politikeren å gå ut på Facebook for å «oute» saken før den er publisert - under dekke av å spørre sine venner om hun «bør» svare avisa eller ei.

I innlegget karakteriserer den folkevalgte politikeren artikkelen som «klikkvennlig sensasjonsoverskrift» - og «(..) jeg har egentlig ikke noe lyst til å bidra til denne historien ved å la meg intervjue. Hva tenker dere, mine venner, noe å stille på intervju til?».

Jeg er ikke vennen din, men tar meg likevel friheten til å svare: Ja, det burde du.

Og du burde innse at å gå ut på Facebook på denne måten, så gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Situasjonen i Oslo er ekstrem. Det har vært nedstenging i tre måneder, restaurant- og kulturliv går til helvete, arbeidsplasser forsvinner og folk blir sjuke og noen dør.

På toppen av dette ser vi et mutert virus i sikte.

Oslos innbyggere stiller likevel velvillig opp - og tar, nok en gang, en for laget ved å holde seg hjemme. Resultatet nå er at smittekurven er flat til minkende, ifølge VGs oversikt.

Er det da så vanskelig å forstå at det er journalistisk interessant at en politiker, som er med på å vedta lokale bestemmelser ved nedstengingen, selv velger å trosse påbudet om hjemmekontor for å sitte på rådhuset?

Jeg mener definitivt nei. Og hvis du mener at du likevel har gode grunner til å gjøre det, som at du til vanlig bor i båt og har vanskelige arbeidsvilkår i bølgene (hun bor i båt), så stå for det du har gjort - og forklar det for Oslos innbyggere.

Det er rett og slett god kommunikasjon.

Det Rygg gjør her, er det motsatte. Hun gjør seg utilgjengelig, sender pressesjefen ut i stormen for å spinne saken - og outer artikkelen på Facebook før de får publisert. I tillegg underminerer hun avisa og omtaler saken som sensasjonsjagende.

Hvor har vi, i nyere tid, sett politikere oppføre seg på den måten, mon tro? Skulle tro Rygg nettopp kom hjem fra et seilas over Atlanteren - og plukka opp noen tips på sjøveien.

I tillegg skriver Avisa Oslo - og dette bør få alarmklokke til å kime i rådhuset:

«Torsdag formiddag ringte pressesjef Dahl til ansvarlig redaktør Storedal, hvor han ga sitt syn på saken og samtidig gjorde det klart at en eventuell publisering om Ryggs tilstedeværelse i Vestre tårn ville få konsekvenser.

– Det vil være vanskelig å se for seg et samarbeid med oss om dere publiserer dette, sa Dahl».

OK.

Jeg forstår at det kan føles invaderende å bli avbildet på kontoret med langlinse - og man kan godt ha gode grunner for å «bryte» påbudet, men det er noe som heter liv og lære i politikken. Det er sikkert en haug med Oslo-borgere som har gode grunner til å ikke ha hjemmekontor nå, men som likevel bøyer seg for Raymond Johansens stramme linje. Det vet vi etter tre måneder med nedstengning.

Er dette verdens største sak? Nei. Er det en lokalavis verdig å dekke saken? Definitivt. Hadde Rygg vært vant til kritisk pressedekning over tid, så ville hun skjønt at trumpske metoder neppe er veien å gå, for det hun gjør nå er å forsøke å hive pressen på sjøen.

I stedet for å ty til slike metoder, burde Rygg rygget noen steg tilbake, ankret opp, sittet stille i båten og plukket opp telefonen når avisa ringer.

Det gjør gode politikere. Også når det stormer i seilene.

PS! Avisa Oslo siterer pressesjefen i Oslo Høyres bystyregruppe, Rune Dahl, på «Den korte samtalen dere hadde i går var ikke et intervju, men en samtale om å møtes i dag. Vi ber derfor om at det ikke siteres fra den samtalen. Om dere insisterer på at det var et intervju så trekker vi det».

Det er ganske avslørende når en pressesjef ikke har fått med seg at å «trekke et intervju» ble avleggs i Vær varsom-plakaten for snart 27 år siden.

Pinlig.