Under Svarte Natta-konferansen i Tromsø ble Fremover-journalist Ann-Kristin Hanssen valgt som den første lederen i NJ Nord noensinne.
Under stiftelsesmøtet til NJ Nord ble lokallagene i Nordland, Troms og Finnmark slått sammen til ett felles NJ-lag.
Hanssen forteller at hun gleder seg til å ta fatt på oppgaven.
– Jeg tror dette blir gøy, og jeg gleder meg til å være med på å bygge opp noe nytt. I tillegg har jeg fått med meg et veldig kompetent styre, som jeg gleder meg til å jobbe med, sier hun til Medier24.
– Det er langt
– Men hvorfor har du takket ja til dette?
– Jeg har vært med i denne prosessen siden man begynte for om lag to år siden, sier hun til Medier24.
Hun forklarer at de aller først begynte å snakke om å slå sammen enkelte lokallag, men at de så fikk en idé om at det enkleste kanskje var å slå sammen alle lagene.
– På et tidspunkt dukker ideen opp: Hva med å slå sammen alle lagene? Så tenker jeg: Jeg har sittet i Svarte Natta-styret i tre konferanser, og det er jo veldig gøy å jobbe på tvers.
– Men det er langt fra Vadsø til Brønnøysund?
– Ja, det er langt. Det er kjempelangt.
Ifølge Google Maps er den raskeste veien mellom Vadsø og Brønnøysund via Finland og Sverige – en 17 timer lang biltur på om lag 135 mil. Og da er det fortsatt et stykke igjen før man har dekket hele landsdelen.
– Hvordan skal dere klare å bygge fellesskap på tvers av alle disse milene?
– Jeg tror ikke avstand har så mye å si. Man gjør ting digitalt i dag, i tillegg har vi to fra hver region i styret, som kjenner godt til hva som skjer på hvert sted, forklarer hun.
– Tid er en knapphetsressurs
Planen er at de skal møtes fysisk to ganger i året.
– Det er lagt opp til at man skal ha to felles samlinger i årene. Erfaringene fra de tingene vi har arrangert felles, er at vi må legge det dit det er enklest å dra. Sannsynligvis er det Tromsø eller Bodø. Da blir det kortest og enklest å reise for de fleste, sier hun og legger til at det som regel er det som blir minst stress for folk i hverdagen:
– Tid er jo en knapphetsressurs i norske redaksjoner i dag. Stadig færre skal levere stadig mer innhold, sier hun.
I tillegg blir NJ sentralt blir viktige, med tanke på det rent praktiske. I tillegg har de 200.000 i frie midler til ulike arrangementer over hele landsdelen.
– Målet er å få så mye aktivitet som mulig med de pengene vi får, sier hun.
Forståelse for at folk er sinte
Sammenslåingene av NJ sine lokallag i de nordligste fylkene har ikke gått upåaktet hen. NJ Troms, med leder Silje Løvstad Thjømøe i spissen, har vært knallharde kritikere av sammenslåingen.
– Jeg har mer enn nok utfordringer med å få Troms-medlemmer til å delta på våre arrangement. Det er helt uinteressant for meg å arrangere ting i Vadsø, Vesterålen, og slike steder langt borte fra Troms. For oss er det vanskelig nok bare utenfor Tromsø, sa Løvstad Thjømøe til Medier24 i februar.
Da NJs landsstyre gjorde vedtaket om sammenslåing, bestemte styret i NJ Troms for å trekke seg fra sine verv.
– Det har jo stormet litt rundt denne sammenslåingen. Hva tenker du om de som nå har valgt å ikke være med videre og trekke seg fra verv?
– Det har jeg full forståelse for, og jeg respekterer deres valg og forstår deres argumenter. Det er lov til å være uenig, sier Hanssen, som samtidig tror det vil være bra for organiserte journalister i hele regionen – og at det kan bli mer aktivitet også utenfor de største byene i regionen.
– Slik det har vært til nå, er det jo slik at det stort sett er i Tromsø og Bodø det har skjedd noe, sier hun.
Hun peker på at det var krevende å skape aktivitet i lokallag som strekker seg over store geografiske områder – som også har stadig færre journalister.
– Gamle Hålogaland journalistlag hadde håpløse grenser, og var delvis i Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Vi hadde rundt 80 medlemmer, og da bli det krevende å få til aktivitet når medlemmene samtidig har oftere helgevakter enn tidligere, sier hun.
Hun forklarer at de var seks fra gamle Hålogaland journalistlag (HJ) på seminaret om Havbruk i Bodø og 12 i Narvik på seminar om Samferdsel.
– Det viser hvor mange man potensielt kan få med på arrangementer fra HJ. Det mener jeg er for få til at det forsvarer pengebruken. Totalt i Narvik på seminar om Samferdsel var 25 påmeldte fra Helgeland og Salten, HJ og Troms. Da blir det mange nok til at det forsvarer pengebruken. Det viser at sammen står vi sterkere, og at samarbeid om arrangement på tvers av de gamle lagsgrensene fungerer, forklarer hun.
– Man skal ikke skifte ut eldre folk med yngre
Fremover-journalisten forteller at hun enda ikke har tenkt så mye på hva som blir de viktigste politiske prioriteringene.
– Det blir jo litt opp til medlemmene våre, vi har jo ikke spurt dem enda. Jeg har tenkt mer på årshjulet og arrangementer, sier hun og humrer.
Hun peker likevel på en del punkter hun mener det er viktig å jobbe med:
– Men generelt handler det om tid: Å skulle levere mer på kortere tid blir en stadig større utfordring.
Hanssen er også opptatt av kompetanseheving i redaksjonene – og å ta vare på eldre ansatte.
– Kompetanse og kompetanseutvikling blir viktig. Man skal ikke skifte ut eldre folk med yngre, bare fordi de har mer digital kompetanse. Da må vi heller snakke om kompetanseutvikling. Det synes jeg det er viktig å jobbe med, sier hun og fortsetter:
– Man skal ta vare på de folka man har, og gi dem den kompetanse de trenger. Og mener man at de ikke har rett kompetanse, så skal de få det.
Hun er frustrert på tanken om at man kan «gå ut på dato» som journalist.
– Det skal ikke forventes at du går av fordi du er over 62. De litt eldre medarbeiderne er viktige folk med viktig kompetanse i redaksjonene, sier hun.
Hun er likevel klar på at det er én viktig ting som kan gjøre at du faktisk «går ut på dato» som journalist:
– Den dagen man slutter å være nysgjerrig, så er man ferdig i dette yrket, sier hun.
