Tidsskrift refuserte anmeldelse etter å ha inngått avtale: Nå er partene i full ordkrig

Kritikken hagler mot Prosa-redaktør Merete Røsvik etter at hun valgte å refusere kritiker Per Eivind Hems anmeldelse av den sterkt innvandringskritiske boken «Mot nasjonalt sammenbrudd».

Denne saken ble først omtalt i tidsskriftet Dag og Tid. 

Kritiker Hem ønsker ikke å stille til intervju med Medier24. I tidsskriftet Dag og Tid, pratet han derimot villig om konflikten. 

– Eg lyt presisere det eg har sagt før: Dette er eigentleg ikkje ei refusjonssak som har med kvaliteten på teksten min å gjere. Det er noko redaktøren og redaksjonsrådet ønskjer å gjere saka til meir enn to månader etter at redaktøren 8. april i rosande ordelag aksepterte meldinga, sier han til tidsskriftet.

I tillegg sier han at argumentet med at teksten var av for dårlig kvalitet, kom opp sent i prosessen. 

– Dette skjer først etter at eg klagar på avgjerda og til og med er så freidig å be om kompensasjon.

– Altfor lite grundig

Prosas redaktør, Merete Røsvik, forsvarer derimot tidsskriftets valg om å ikke publisere anmeldelsen.

Hun sier at hun bestilte anmeldelse fordi hun ønsket å granske kontroversielle påstander i boken. Det mener hun at hun ikke fikk i teksten som ble levert.

– Han gikk ikke inn i en drøfting om de kontroversielle påstandene, og så ikke godt nok på innholdet. Han kommenterte noe av det, men altfor lite grundig, i og med at dette temaet er så kontroversielt, sier Røsvik til Medier24. 

Hun er også klar på at beslutningen om å ikke publisere saken, ble støttet av et enstemmig redaksjonsråd. Det ble utslagsgivende for Røsviks avgjørelse, forteller hun. 

Samtidig tar Røsvik også noe selvkritikk. I en e-post til Medier24, skriver hun:

«Det kontroversielle innholdet gjort denne saken vanskelig hele veien fordi jeg måtte finne en måte å kommentere teksten på, uten å påvirke vurderingen hans.»

«Det gjorde det også vanskelig å vurdere bokanmeldelsen, og jeg ser at jeg ga tilbakemeldinger i altfor positive ordelag da jeg først antok teksten. Det er derfor forståelig at Hem føler seg lurt.»

– Sterk ordbruk

 Journalist, kritiker og medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, Anki Gerhardsen, har også latt seg engasjere av denne saken.

I et debattinnlegg i Aftenposten skriver hun blant annet at Røsvik sensurerer den frie kritikken, og at hun ikke kan huske å ha sett noe lignende før.

– Jeg har forståelse for at man kan angre på avgjørelser, og det må det være rom for i det offentlige ordskifte, men ytringsfriheten er noe vi pressefolk særlig må diskutere grundig, sier Gerhardsen til Medier24, og legger til:

– Det å endre synet på ytringsfriheten, og å ville stramme den inn, er bekymringsfullt. 

Røsvik er ikke enig med påstandene om at hun skal ha bedrevet sensurering fra redaksjonelt hold.

– Dette var ikke sensur, men en redaksjonell vurdering av om teksten holdt mål, gitt konteksten i saken, sier Røsvik.

Boken som ble vendepunktet

Gerhardsen er opptatt av å understreke at hun ikke kjenner til Prosas vurdering og tankegang omkring denne saken, utover det som kommer fram i Dag og Tid.

Likevel er hun overrasket over at tidsskriftet snudde i synet på anmeldelsen.

– I Dag og Tid står det at hun har bestilt, gjennomlest og godkjent anmeldelsen, og at hun så fikk et nytt syn på den, etter å ha lest Bjørn Stærks «Ytringsfrihet annotert». Det må det være en grunn til, sier Gerhardsen.

Røsvik forteller at Bjørn Stærks tekster om de normative føringene som ligger i hva som blir gjort til emne for debatt, og hvem som blir invitert til å uttale seg, var viktige for at hun endret standpunkt i saken.

– Det gjør at hvordan den offentlige samtalen foregår, ikke minst av hensynet til dem som til stadig blir diskutert som et problem, i dette tilfellet norske muslimer.