Jurist og fagdirektør Anine Kierulf. Her på et seminar i 2016.
Vidar Ruud / NTB scanpix
Forslaget til ny straffeprosesslov sikrer ikke kildevernet, mener Anine Kierulf
- Gjenspeiler ikke hvor viktig informasjonsfriheten er for samfunnet, sier hun.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer ekspert.
Fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter sier til Klassekampen at regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til å opprettholde usikkerhet om hvor grensa går, for at politiet kan ta beslag i journalisters kildemateriale.
– Kildevernet er en helt sentral forutsetning for ytringsfriheten og vår kollektive rett til å bli informert. Men lovteksten i dette forslaget gjenspeiler ikke hvor viktig informasjonsfriheten er for samfunnet som helhet. Den gir heller ingen praktikable retningslinjer for hvor strengt kildevernet skal praktiseres, sier Kierulf til avisa.
Hun mener at lovforslaget innebærer flere unntakskriterier som gir et stort rom for skjønnsmessige fortolkninger fra politiet og domstolene.
Noe som kan føre til at kilder ikke tar sjansen på å kontakte pressen av frykt for å bli avslørt.
– Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål. Vi vet også at både påtalemakt og domstolene ofte bommer i sine vurderinger i kildevernsaker, understreker Kierulf.
